Ved Institut für Tierzucht i Mariensee nord for Hannover, jobber Marianne Moe Oropeza. Hun hadde en drøm om å bli dyrlege og åpne smådyrklinikk i hjembyen Brønnøysund. Den er nå lagt på is. I stedet begynte hun å jobbe med et helt annet fagfelt, nemlig xenotransplantasjon. Dette er faguttrykket for å utvikle dyr som kan levere reservedeler til mennensker, som for eksempel hjerte eller nyrer.
Framtidas medisin
- Xenotransplantasjon er framtidas medisin, og det er et spennende forskningsfelt som jeg håper å kunne fortsette med, sier hun.
Karrieren startet med veterinærutdannelse i Hannover i Tyskland. Som svært lovende veterinær ble hun hentet inn av et av verdens fremste forskningsinstitutt innen xenotransplantasjon, og ved Institut für Tierzucht er hun nå forsker og godt i gang med en doktorgrad på emnet.
Stor organmangel
I dag er det verden over en skrikende mangel på organer til transplantasjon. Bare i Norge står ca. 300 mennesker på venteliste for å få et nytt hjerte, nyre eller bukspyttkjertel. Bare en av fem får transplantert et nytt organ, og mange dør i donorkø.
Denne situasjonen har fått forskningsmiljø til å satse på xenotransplantasjon, og det er spesielt organer fra gris som er aktuelt.
-Grisen er ganske lik mennesket i fysiologi og størrelse, og den kan avles under kontrollerte forhold, forteller Marianne.
Må lure kroppens forsvarssystemer
Men det er mange problemer som må løses før det første mennesket kan få transplantert et grisehjerte. For menneskekroppen vil automatisk forsøke å kvitte seg med et slik hjerte, hyperakutt avstøtingsmekaniske, kalles det.
Denne avstøtingsmekaniske forsøker forskerne å ta bort med genteknologi, og det er nettopp det som er Mariannes forskningsfelt.
Avstøtingsmekanismene eliminerer forskerne ved å sette inn menneskegener i griseceller. Deretter kloner de fram griser med disse menneskegenene i seg. Grisecellene skal så å si narres til å tro at de er menneskeceller, og dermed kan organer fra slike griser tolereres av menneskekroppen.
Kan overføre sykdommer
Et annet problem er at organer fra gris kan overføre sykdommer til menneske via såkalte retrovirus.
Ennå er det et stykke fram før xenotransplantasjon blir en vanlig behandling på sykehus, men de tyske forskerne i Mariensee er blant dem som har kommet lengst i verden .
-En gang håper jeg å kunne arbeide med slik forskning hjemme i Norge, sier Marianne Moe Oropeza.
