NRK Meny

Vil bruke flåttlim i kirurgi

Stoffet flåtten bruker for å feste seg i byttet sitt er et biologisk lim som kan bli nyttig for å lime sammen ødelagt vev.

Flått

Her ser vi flåttens munnstykke, med mothaker og sagblad.

Foto: Egil Severin Erichsen / Universitetet i Bergen
Ketil Flatøy
Journalist

Flåtten er en mester til å låse seg fast i huden vår. Der kan den sitte og suge blod i flere dager. En grunn til at den sitter så godt fast er at den lager et klebrig stoff som sementerer munnen fast gjennom huden vår.

Nå skal forskere ved universitetet i Wien studere denne flått-sementen i et forsøk på å gjenskape den kjemisk.

– Vi tenker at det en gang i fremtiden skal være mulig å bruke dette stoffet som et biologisk lim for menneskevev, sier prosjektleder Sylvia Nürnberger i en pressemelding fra universitetet.

– Det kan for eksempel erstatte bruk av metall for å feste leddbånd og sener til ben.

Prosjektet er en del av COST, et europeisk samarbeid i EU-regi. 150 forskere i 30 land jobber for å finne stoffer basert på biologisk lim.

Flåtten har et fantastisk munnparti. Den «sager» hull i huden før den stikker munnpartiet fullt av mothaker inn etter blod. Og «limet» lager en slags plugg som den kan feste munnpartiet sitt i.

Forskerne i Wien skal bruke stoffene i denne pluggen til å finne nye alternativer og bruksområder for eksisterende produkter som kan lime hud, brusk, leddbånd og sener.

– De limstoffene som blir brukt innen kirurgi, for eksempel ved alvorlige hudskader, er til en viss grad giftige, sier Nürnberger.

– Andre klebemidler er ikke er sterke nok, så det vil være ideelt med biologiske alternativer.

Flått

Det at flåtten sitter så irriterende hardt fast i huden er et resultat av kombinasjonen mothaker/lim.

Foto: Egil Severin Erichsen / Universitetet i Bergen

Lim av koagulert blod

Det er vanlig å bruke biologisk lim laget av virkestoffer fra mennesker. Koagulert blod er klebrig og det dannes blant annet av to viktige proteiner. Ved å blande disse med kalsiumklorid og et syntetisk protein får vi biologisk lim.

– Nevrokirurger bruker slikt lim til å lime sammen hinner i hjernen, sier professor Lars Engebretsen til NRK.

– Stoffet kan også brukes til å lime på beinhinne for å dekke områder der vi transplanterer brusk. Og fordelen med et biologisk stoff er at det brytes ned på samme måte som kroppens eget koagel. Det etterlater ingen rest.

Naturens mangfold

Det finnes flere eksempler på at organismer produserer stoffer som er klebrige. Sjøpølsa fanger byttet sitt med klebrige tråder, enkelte salamanderarter utskiller lim fra kjertler i huden når de blir angrepet, og rur sitter som limt på steiner, båtskrog eller kaipåler. Og nylig har forskere klart å lage et lim basert på tråder blåskjell bruker for å holde seg fast.

– Men på grunn av den lave bindingsstyrken er ikke dette helt egnet for medisinske anvendelser, så det er fortsatt behov for nye typer lim, sier Nürnberger.

Flått

Foreløpig har forskerne i Wien samlet inn 300 østerrikske flått som skal bore munnstykket sitt fast i en hudlignende membran og gi fra seg limstoffet sitt der før det studeres. Senere i år skal de gjøre det samme med flått i Sør-Afrika.

Foto: Egil Severin Erichsen / Universitetet i Bergen