Vil behandle narkomane med smartimplantat

– Vi har laget et implantat som kan injiseres og varer veldig lenge, forteller farmasiprofessor Sverre Arne Sande.

Dependence

– Bruk av implantater er gunstig for langtidsbehandling siden man ikke behøver å huske på daglig inntak av medisinen, sier Sande.

Foto: Photographer: Artem Furman ArtemFurman.com

Smarte materialer tilpasser seg omgivelsene, og kan for eksempel respondere på temperaturendringer.

Dette har norske forskere utnytta når de nå har utvikla en væske som hardner til et implantat inne i kroppen, og vil kunne gjøre det lettere for narkomane å gjennomføre behandling.

Implantat-misnøye

Prosjektet «Development of an Improved Naltrexone Depot Formulation», som er finansiert av Forskningsrådets program for rusmiddelforskning, har hatt som mål å lage en flytende formulering som kunne danne et fast implantat når det ble injisert i kroppen.

– Bruk av implantater er gunstig for langtidsbehandling siden man ikke behøver å huske på daglig inntak av medisinen. Det er også gunstig hvis man er usikker på om pasienten faktisk ønsker å ta medisinen, forklarer Sverre Arne Sande til NRK.no.

Han er professor i farmasi ved UiO, og prosjektet er et samarbeid mellom Farmasøytisk institutt og Kjemisk institutt ved nevnte universitet.

Sande forteller at tradisjonelle implantater er faste stav- eller tablettformede formuleringer som opereres inn under huden, og at de ikke brytes ned av kroppen.

Ifølge Sande skal en forstudie fra SERAF vise en del misnøye med denne typen implantat blant brukere, dels på grunn av de kirurgiske prosedyrene i forbindelse med innsetting og fjerning, og dels med følbare/synlige klumper under huden.

– Vår målsetning var derfor å vise at det var mulig å lage en formulering som kunne injiseres med en vanlig sprøyte, som så dannet en gelklump som var passe fast og tilpasset seg etter kroppen. Videre skulle gelen være biodegraderbar slik at kroppen selv brøt ned gelen etter at naltrekson-reservoaret var tømt og man skulle beholde den lange virketiden.

– Må være motivert

Sandes formulering er laga med utgangspunkt i legemiddelet Naltrekson.

– Naltrekson er et preparat som gjør at opiatreseptorene blokkeres. Det vil si at dersom en heroinist skal sette et skudd med heroin, vil heroinet ikke virke. Det vil være bortkastede penger. Derfor er Naltrekson en medisin som vil forebygge overdoser, forklarer Håkon Blomstrøm som er spesialsykepleier i helse- og overdoseteamet i Trondheim kommune til NRK.no.

Han påpeker at brukeren må være hundre prosent motivert for å gjøre dette.

– Det er ingen vei tilbake når de først har gjort det. Derfor blir det ekstremt viktig at brukeren har solid støtte rundt seg før vedkommende begynner for unngå for eksempel depresjoner og suicidalitet. Eller at bruker velger å heller gå over til andre rusmidler som Naltrekson ikke virker på.

Blomstrøm forklarer at medisiner som metadon eller suboxone ikke fordrer at man er rusfri på forhånd - man går rett over fra heroin til LAR-medisiner.

– Når man begynner på Naltrekson derimot, må man avruses først og avhengigheten avsluttes fullstendig. Det er sånn sett en tøffere overgang til et rusfritt liv.

– Vil ta mange år

Sande forklarer at det i prinsippet går an å lage implantatet med andre legemiddel, men at Naltrekson har noen egenskaper som gjør det enklere å oppnå målsetningene.

– Først og fremst er det svært tungtløselig, det betyr at det er enklere å oppnå en langsom frisetting. Videre er det svært lite toksisk noe som betyr at det blir små konsekvensene hvis noe skulle gå galt og alt virkestoffet blir frisatt over kort tid.

Et ferdig legemiddel basert på denne teknologien ligger uansett langt frem i tid.

– For å få et ferdig preparat på markedet er det nødvendig at en farmasøytisk bedrift blir interessert og videreutvikler det konseptet til et ferdig preparat. Det vil i beste fall ta mange år, sier Sande.

Han forteller at man regner med 10-12 år når virkestoffet er nytt, men at det i dette tilfellet er det snakk om kjente stoffer slik at det burde kunne gå en del raskere.