NRK Meny
Normal

Jorda kan oppleve enorm solstorm før 2020

Ny beregning anslår tolv prosent sjanse for den kraftigste stormen på 150 år.

Solar Storm

Slik så det ut 23. januar, da Nasas SOlar Dynamics Observatory tok bilder av en utblåsning på soloverflaten. Utblåsningen førte til kraftig nordlys verden over.

Foto: Ap

Det er et skrekkscenario for vår tid. En enorm solstorm skaper elektromagnetisk stråling som sjalter ut viktige satellitter. Brått slutter GPSene å virke. Minibankene nekter å gi ut penger. Strømmen går, kloakksystemene stoppes opp, og mobiltelefonene mister all kontakt med nettet.

Den amerikanske forskeren Pete Riley har nylig offentliggjort en ny studie innenfor prognoseforskning. Han har regnet seg fram til at det er en tolv prosent sjanse for en slik solstorm innen år 2020.

Les abstrakten her

Prognosen anslår at denne solstormen vil være av liknende styrke som den såkalte Carrington-hendelsen – en solstorm som i 1859 bergtok en hel verden.

LES OGSÅ: Verden begeistres av nordlyset
LES OGSÅ: Solstormen skaper flytrøbbel i USA

Den gang raste nordlyset over Hawaii, Cuba og nordlige Chile, men fordi jordas befolkning ikke den gang var avhengige av satellitter, fikk solstormen få materielle konsekvenser. Det ble den gang rapportert om telegrafstasjoner som tok fyr, og telegrafnettverket opplevde store forstyrrelser, men det var ellers lite å bekymre seg over for folk flest.

Vil kunne få katastrofale følger

Men i 2020 vil en slik solstorm kunne få katastrofale følger. Store deler av vår infrastruktur er datastyrt og på én eller flere måter avhengig av kontakt med satellitter.

LES OGSÅ: – Dette er bare begynnelsen
LES OGSÅ: Nærmere Solen enn noen gang

– Det som er skrekkscenariet, er at en slik solstorm får etterspill som varer i flere måneder. Det vil potensielt være svært alvorlig, og kan komme til å påvirke systemer som bruker klokkesignaler fra satellittene, sier seniorforsker Pål Brekke ved Norsk romsenter til NRK.no.

Nordlys over Tromsø, 24. januar 2012

Nordlys i kveld sett fra Skulsfjord utenfor Tromsø, 24. januar 2012.

Foto: Bertinussen, Rune Stoltz / Scanpix

Trusselen fra sola er noe verdens regjeringer har begynt å ta på alvor. Amerikanske FEMA, det amerikanske direktoratet for krisehåndtering, har jobbet med problematikken i mange år. Også norske myndigheter har reagert på trusselen, og «romværvarsling» er blitt en viktigere disiplin de siste årene.

– Vi har begynt å ta det på alvor. Før eller siden vil en sånn solstorm komme, sier Brekke.

– Skader for billioner av dollar

I USA regnet det nasjonale forskningsrådet i 2008 seg fram til at en slik solstorm vil gjøre skader for mellom én og to billioner dollar det første året alene. Gjenoppbyggingen av infrastrukturen vil ta mellom fire og ti år.

«Drikkevannsforsyningen rammet i løpet av noen få timer, ferskvarer og lett bedervelige medisiner tapt i løpet av ett døgn, varmesystemer og airconditioning påvirket umiddelbart, det samme med transport og drivstoffsforsyning» skrev forskerne den gang.

LES OGSÅ: Slik har vi aldri før sett Solen
LES OGSÅ: Kosmisk stormvarsel

Solforskningen har skutt fart de siste årene, og ekspertene er stort sett enige om at sola har en 11-årssyklus, der strålingen og stormene følger et noenlunde fast mønster. I nyere tid har det vært to kraftigere solstormer, i 1989 og i 2003. Sist ble flere satellitter rammet av strålingen, og én japansk satellitt ble bekreftet «drept».

– Samfunnet vårt blir mer og mer sårbart. Hvert år bygger og sender vi opp flere og flere satellitter. Det betyr at vi trenger god varsling for solstormer, og vi trenger å se nærmere på hvordan vårt samfunn er bygget opp, og hvor vi er sårbare, mener Brekke.

– Ingen grunn til panikk

Men er det på tide å hamstre hermetikk og grave tilfluktsrom i hagen? Nei, mener Brekke, og får støtte hos norske myndigheter.

LES OGSÅ: Se solstormen "sluke" jorda
LES OGSÅ: Dette blir solforskeren opphisset av

DSB, Statnett og NVE har vurdert Norges sårbarhet overfor den elektromagnetiske strålingen, og har kommet til at vi tross alt er temmelig trygge i Norge. Vi har et lite strømnett, med mange kraftverk og korte avstander.

– Vi vil aldri få en sånn fullstendig kollaps av strømnettet, kanskje få en strømløs dag eller to. At strømmen går en dag eller to er ingen stor krise, sier Brekke.

Et anslag som det Riley har gjort, er notorisk vanskelig å etterprøve. Vi har i kosmisk forstand observert solas magnetiske sykluser en svært kort tid, og det er vanskelig å spå nøyaktig hvor ofte den utagerer.

LES OGSÅ: Solstorm sendt av sted mot jorden
LES OGSÅ: Nå skal sol-tsunamier varsles