Vi drev med hjernekirurgi på kyr for 5000 år siden

Et karakteristisk hull i en ku-skalle tyder på at steinalderkirurger øvde seg på dyr.

Hjernekirurgi på ku

3D-modellering har hjulpet forskerne til å fastslå at det omtrent fem centimeter store hullet er et resultat av kirurgi.

Foto: Scientific Reports

Mennesker har utført hjernekirurgi i tusenvis av år, 3500 år gamle hodeskaller viser tydelige tegn på kirurgiske inngrep. Vi kan anta at det var en god del prøving og feiling i starten, men nå viser en ny studie at tidlige kirurger kan ha øvd seg på kyr.

På åttitallet fant arkeologer levningene av ei ku som hadde levd for omtrent 5000 år siden i Champ-Durand i Frankrike. Nye analyser viser at hullet i kraniet sannsynligvis er et resultat av et kirurgisk inngrep, såkalt trepanering.

Hardhendt demonutdrivelse

Trepanering var et vanlig inngrep mot slutten av steinalderen. Alain Froment, en av forskerne som jobba med studien, forteller at så mange som ti prosent av menneskene ved enkelte funnsteder har fått bora hull i hodeskallene sine.

– Dette ble gjort for å behandle hodeskader, men også for å slippe onde ånder ut av hodet, sier han til NRK.

Teknikken brukes fortsatt, for eksempel for å regulere trykket i hodet etter skader eller sykdom som har fått hjernen til å hovne opp.

Tidligere har det vært spekulert i om hullet i kuas hode kan ha vært et resultat av et voldelig sammenstøt med et annet dyr, men Froment mener at den hypotesen nå kan legges død.

– Vi ser helt tydelig at dette hullet er et resultat av kirurgi, teknikken som er brukt er identisk med den som ble brukt på mennesker.

Hjernekirurgi på ku

Merkene rundt hullet var med på å avsløre at det var et menneske, og ikke et dyr, som lagde hullet.

Foto: Scientific Reports

Pasient eller prøvekanin?

Fernando Ramirez Rozzi, hovedforfatteren bak rapporten, forteller at dette er det eldste funnet vi har gjort som viser at mennesker opererte dyr. Men hvorfor ble inngrepet gjort? Rozzi presenterer to forklaringsmodeller.

Noen kan ha prøvd å kurere kua for en eller annen sykdom, i så fall er dette det eldste veterinærinngrepet vi vet om. En annen forklaring er at noen øvde seg på å gjøre et inngrep som egentlig var ment for mennesker. Hvis det var tilfellet, er denne kua det eldste forsøksdyret vi kjenner til. Rozzi har mest trua på den siste forklaringa.

– Det var massevis av kyr i det aktuelle området på den tida. Jeg har litt vanskelig for å se for meg at de brukte masse tid og krefter på å forsøke å kurere akkurat denne kua.

Et annet argument mot veterinærhypotesen er at forskerne tviler på at mennesket på den tida hadde oversikt over hjernens funksjon. Et steinaldermenneske som hadde vondt i kunne enkelt trekke konklusjonen om at problemet faktisk sitter i hodet. Et steinaldermenneske som observerte at ei ku endra oppførselen sin ville derimot ikke nødvendigvis skjønne at problemet kunne ligge i hjernen.

Det vi vet er at kua enten var død eller døende da inngrepet ble utført, hullet viser ingen tegn til å ha blitt lega på noe vis.

Rapporten er publisert i Scientific Reports.