- Tunnelen skar rett igjennom bunnen på brønner fra oldtiden, sier arkeolog Angeliki Kouveli, en av de mange arkeologene som ble hyret inn for å komme gravemaskinene i forkjøpet da Athens nye t-bane skulle virkeliggjøres på 1990-tallet.
- Brønnene ble bygget i det 2. århundre før Kristus. Og graver man først en 18 meter dyp brønn, slik grekerne i antikken gjorde, ja så blir ikke den brønnen pensjonert på en stund. Av alle de tusener av vannkrukker som gjennom ni århundrer har blitt senket ned i brønnen og blitt heist opp igjen breddfulle av vann, ja, så har noen glippet underveis. Vi fant dem, godt bevarte, på bunnen av brønnene, sier Kouveli.
Forsinkelser
Europas første hovedstad, Athen, gjemmer på en sammenhengende 3700 år gammel historie. Derfor måtte arbeidet på den nye metroen utsettes, ikke engang, men mange ganger.
Anleggsarbeidet gikk til tider i sneglefart: For hver gang bulldoserne gravet et hull, fant de en grav eller en oldtidsvei, eller et bolighus fra Sokrates' tid. Så måtte de kalle inn arkeologene påny, som rykket inn med sine graveskjeer, tannbørster og soller.
Vakkert
Aldri før har entreprenører og arkeologer samarbeidet så tett som under byggingen av metroen i Athen. Resultat er blitt kanskje verdens vakreste undergrunnsbane.
På metroen i Athen er det lyst og innbydende. Ingen søppel, og ingen grafitti. På Akropolis metrostasjon kan du til gjengjeld se et loddrett snitt av hva undergrunnen rommer: Bak glassveggen ligger grav på grav oppover hverandre; skjelettene ligger ennå i noen av dem: Den nederste graven er fra Aristoteles dager, den øverste fra kristen tid, fra 500 tallet.
I etasjen over er mange av gjenstandene som ble funnet i gravene, utstilt i ti musumsmontere.
Og i mangel av reklame, kan du på Syntagma stasjon studere en kopi av frisen på Parthenon templet på Akropolis. Der vinguden Dionysis slanger seg naken henslengt på en stein, mens solguden Helios raser forbi i en vogn kjørt av fire hester.
HØR VERDT Å VITE SPESIAL: