NRK Meny
Normal

Verdens største babybæsj-undersøkelse

Vi fødes inn i denne verden uten bakterier i tarmen. Etter et år har vi et titalls millioner. Nå er forskere ved UiO i gang med å studere denne endringen.

Forskerne Pål Trosvik (t.v) og Eric de Muinck med bæsjeprøver

Pål Trosvik (t.v) og Eric de Muinck med bæsjeprøver.

Foto: Yngve Vogt, CC BY 4.0 / Apollon

5000 prøver tatt daglig gjennom et helt år fra 13 barn i forskjellige familier. Noen med kjæledyr eller flere søsken, noen født vanlig, andre med keisersnitt. Det finnes ingen lignende studier.

– Målet med prosjektet vårt er å produsere det mest detaljerte datasettet til dags dato, som beskriver utviklingen av bakteriesamfunnet hos barn fra fødsel til fylte ett år, sier Pål Trosvik, forsker ved CEES ved UiO.

Så langt er de fleste prøvene DNA-sekvensert og de ulike bakterieartene funnet. Senere skal samtlige gener i enkelte prøver kartlegges.

– Uten å ha oversikt over hva som er normal variasjon kan vi heller ikke håpe på å identifisere unormale og potensielt helsetruende tilstander. For eksempel vet vi at bruk av antibiotika kan endre sammensetningen av tarmbakterier drastisk på kort sikt, men de langsiktige virkningene er ikke godt kartlagt. Dette vil vi kunne si noe om i vårt studium.

Pål Trosvik tar ut bæsjeprøve

Pål Trosvik undersøker en prøve.

Foto: Caroline Mjønes / UiO

Vaginale bakterier er bra

De første bakteriene et barn er i kontakt med kommer fra mor. I en vanlig fødsel eksponeres barnet for bakteriefloraen i fødselskanalen og fra endetarm. Barn forløst med keisersnitt eksponeres ikke på samme måte.

– De har høyere risiko for fedme, diabetes og cøliaki, fordi de ikke får med seg disse viktige bakteriene, sa lege og forsker Martin Blaser til NRK i oktober.

Men det er også andre faktorer som påvirker den første tarmfloraen.

– Overgang fra brystmelk eller erstatning til fast føde, bruk av medisiner som antibiotika, vaksinasjon og reising kan påvirke utviklingen av bakteriesamfunnet i tarmen, sier Trosvik.

– Vi ønsker å se om denne utviklingen er forutsigbar. Altså ønsker vi å finne ut om det finnes grunnlag for generelle modeller som beskriver utviklingen. Prosjektet er basert på grunnforskning og dermed ikke rettet direkte mot kliniske anvendelser.

Bakterier overalt

Jessica Lönn-Stensrud

Jessica Lönn-Stensrud

Foto: UiO

Vi har bakterier i og på oss, overalt. De utgjør mikrobiotaen vår. Og de fleste, hele 99 prosent er i tarmen.

– Jeg tror vi fortsatt vet lite om tarmfloraen vår og hvordan den påvirker vår helse, sier Jessica Lönn-Stensrud, forfatter av boka «Bakterienes forunderlige verden».

Der kan vi bl.a lese at forskere startet å kartlegge bakteriene vi lever med så sent som i 2007, i et amerikansk prosjekt kalt The Human Microbiome Project.

– Det har ikke vært forsket mye på bakterier etter at vi fikk antibiotika. Det ser nesten ut til at vi tenkte at problemet var løst, og at det da ikke trengtes så mye forskning. Men da vi så at resistente bakterier begynte å spre seg, begynte også forskningen å skyte fart, sier Lönn-Stensrud.