Hopp til innhold

Denne protesa kan være verdens eldste

2600 år gamle tåproteser kan ha hjulpet egyptere med å gå.

Protesetå

Kairo-tåa er lagd av tre og lær, og skal i følge prøvekaninene være den mest behagelige av de to antatte protesene.

Foto: Egyptian Museum

To kunstige tær fra det gamle Egypt, en av dem funnet festa til en mumie, viser seg nå å med stor sannynlighet ha vært fungerende proteser.

Det er dr. Jacky Finch fra University of Manchester som har demonstrert at gjenstandene ikke bare ser ut som tær, men også kan ha vært funksjonelle for tåløse eiere.

Eldre enn Capula-beinet

Tærne er beregna til å være fra før 600 f.kr. Dette gjør dem til verdens eldste kjente proteser, en tittel Capula-beinet fra Romerriket tidligere har hatt.

Finch rekrutterte to frivillige som mangla høyre stortå, og lot dem teste nøyaktige kopier av tærne.

– For å kunne karakteriseres som en protese må en gjenstand oppfylle flere kriterier. Materialet må være sterkt nok til å ikke bli ødelagt under bruk. I tillegg må den ha riktige proporsjoner og se ekte ut, skriver Finch i rapporten som er publisert i The Lancet.

Hun forklarer at stortåa skal bære rundt 40% av kroppsvekta, og er en viktig bidragsyter til at vi kan gå fremover.

Egypterne først ute

Den ene tåa er i tre deler, lagd av tre og lær, og befinner seg i dag i det egyptiske muséet i Kairo.

Tå nummer to kalles Greville Chester-tåa, og ble funnet for British Museum i London av Greville Chester i 1881. Den er lagd av en slags pappmasjé - lin insatt med dyrelim dekka med farga gips. Den ble funnet festa til en mumie i nærheten av Luxor.

– Slitasjetegnene på Greville Chester-tåa og konstruksjonen til Kairo-tåa fikk meg til å lure på om ikke disse tærne hadde blitt brukt til å gå med. Tidligere har det vært trodd at de ble festa på døde kropper av rituelle og religiøse årsaker, skriver Finch.

Prøvekaninene brukte protesekopiene i replikaer av egyptiske sandaler, og kunne gå helt fint med begge to, selv om Kairo-tåa ble rapportert å være mest komfortabel.

– Funnene tyder på at begge disse variantene var i stand til å erstatte mista tær, og dermed kan karakteriseres som proteser. Hvis dette stemmer ser det ut som om egypterne var først ute innenfor denne delen av medisin, konkluderer hun.