Venezia synker – det vet vi. Men hvor mye synker byen, og hvor fort går prosessen? Hvor mye stiger havet utenfor Venezia, og hvor fort går det? Hvordan oppfører egentlig Venzia seg nå i forhold til for 200-300 år siden? Disse spørsmålene håper man å kunne bidra til svarene på ved hjelp av kunstneren Canalettos bilder.
Camera obscura
Canaletto brukte et Camera obscura
- Canaletto var den første som benyttet et sinnrikt apparat som heter Camera obscura når han skulle lage maleriene sine, forteller professor Dario Camuffo ved Det nasjonale forskningsrådet i Italia. - Apparatet er som et moderne fotoapparat med et objektiv der lyset kommer inn. Bak sitter et speil som reflekterer lyset til en glassflate. Der la Canaletto et papirark og kunne dermed tegne konturene av objektet med stor presisjon. Kunstneren var ekstremt nøye med detaljene, slik at bildene hans i dag kan betraktes som fotografier 100 år før fotoapparatet ble oppfunnet, sier Camuffo. – Det er 150 år før man begynte med tidevannsmålinger i Venezia.
Ikke typisk
Kunsthistorikeren Roger Lefèvre sier Caneletto ikke var typisk for sin tid
- På den tiden Canaletto malte var hans kolleger ikke opptatte av å avbilde virkeligheten selv, men deres egen sansning av virkeligheten, sier kunsthistorikeren Roger Lefèvre ved LISA Université i Paris. - Skygger og lys i maleriene var begrunnet i lysets spill på veggflatene. Canaletto derimot, malte det han så – ikke det han ønsket å se.
Sammenligner flomålet
Et annet av Canalettos "fotografiske" malerier
Det gamle Venezia har forandret seg lite siden Canalettos tid. Det er lett å finne fram til de steder hvor han sto da han avbildet sine motiv. Når man så sammenligner hvordan det ser ut i dag med hvordan det så ut da Canaletto malte, kan selv små trappetrinn ved kanalen fortelle om både vannstand og forurensning. – Vannstanden kan vi lese av ved hjelp av den grønne alge-linjen, forteller Dario Camuffo. – Når trinnene er mye grønnere enn de andre, forteller det oss at vi har med flomållinjen å gjøre.
Dobbeltvirkning
Dagens Venezia
Man har funnet at flomålet i dag ligger to trappetrinn over nivået for 300 år siden. Et presist flomål er imidlertid ikke alene nok til å fortelle oss hvordan havet og byen har oppført seg gjennom århundrene. De venezianske palassene står nemlig på trepåler i gjørme. Samtidig med at havet stiger, synker også bygningene ned i gjørmen. Hvor mye bygningene synker, er avhengig av hvor godt de er fundamentert. Canalettos bilder forteller oss også om disse variasjonene.
Kunnskap om Venezias naturlige oppførsel
- Resultatene er meget interessante, sier Dario Camuffo
- Vi kan måle avstanden i Canalettos bilder mellom algelinjen, og dermed flomålet, og referanser i selve arkitekturen, for eksempel vindushøyden, sier Camuffo. – Vi kan sammen-ligne Canalettos observasjoner med tidevanns-målingene foretatt siden 1871. De viser nøyaktig de samme nivåene. Det betyr at havet har beveget seg relativt konstant, eller rettere sagt: Fastlandet har sunket jevnt de siste 300 år. Resultatet er meget interessant, for uansett hvilke inngrep man velger å foreta seg i våre dager, er man avhengig av å vite hvordan Venezia oppfører seg naturlig, sier Dario Camuffo.
Les hele intervjuet med professor Dario Camuffo.
Se videoinnslaget om Canaletto i Venezia (ISDN/modem) eller Venezia (bredbånd).
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 30. oktober 2003.