NRK Meny
Normal

Vasker sykehus med bakterier

På flere utenlandske sykehus vasker de med bakterier. Harmløse bakterier skal sørge for at farlige antibiotikaresistente bakterier ikke får plass.

Petri vasket med probiotika

Petriskål med ufarlige bakterier.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

Du kjenner kanskje "snille" eller probiotiske bakterier fra melkeprodukter. De skal gi en sunn bakterieflora i tarmen din og bekjempe de sykdomsfremkallende bakteriene.

Det er tanken også når probiotiske bakterier nå brukes i rengjøring. De kan bli en nøkkel i kampen mot multiresistente bakterier.

Probiotiske vaskemidler finnes ikke å få kjøpt i Norge, men er populære i andre land.

– Vi selger til omtrent 200 sykehus over hele verden. Det er også vanlig i private husholdninger i Belgia, sier Robin Temmermann, mikrobiolog hos produsenten Chrisal til NRK.

Tar plassen til farlige bakterier

– Når det vaskes på tradisjonelt vis, lager man plass til nye bakterier. En del av dem vil være problembakterier, sier professor i mikrobiell økologi Olav Vadstein ved NTNU til NRK.

Olav Vadstein

Olav Vadstein er professor i mikrobiell økologi, NTNU.

Foto: Bjørn Steinar Gundersen / NRK

– Men hvis man i stedet lager en ufarlig bakteriekultur når man vasker, vil det være vanskeligere å ta plass for de farlige bakteriene.

Nettopp det er tanken bak rengjøring med probiotiske bakterier. Og farlige multiresistente bakterier er et økende problem.

Oftere i isolat

Det merker de på pasientisolatet ved Oslo Universitetssykehus.

Overlege Dag Berild er spesialist i infeksjonssykdommer.

Dag Berild

Dag Berild er professor og overlege ved infeksjonsavdelingen ved Oslo Universitetssykehus.

Foto: Bjørn Steinar Gundersen / NRK

– Vi må isolere mange flere enn før. Det er fryktelig å ligge isolert i mange måneder.

Men det er konsekvensene av at flere og flere bakterier blir resistente mot antibiotika.

– Man regner med at det dør ca. 750.000 mennesker hvert år av resistente bakterier. Hvis utviklingen fortsetter, vil det i 2050 dø ca. 10 millioner mennesker hvert år. Det er flere enn det dør av kreft i dag, forteller Berild.

Ikke probiotisk vask hjemme

Ved NTNU er ikke Olav Vadstein helt ukritisk til de nye rengjøringsmetodene.

– Vi trenger å snu ting litt på hodet. Sykehusene er fulle av resistente bakterier og noe må gjøres. Men - det er ikke bra å lage en monokultur. Robuste økosystemer består av mange arter.

Vi bør ikke tenke "krig" mot bakterier, men heller prøve å være på parti med dem, hjelpe de "snille", sier Vadstein.

– For 10 år siden visste vi ikke hva som er typiske bakterier for friske mennesker, bare hva som er typisk for syke. Vi kan bruke forskjellige bakteriearter så de har funksjonalitet, sier han.

- Sykehus er spesielt. Det kan være gunstig der, men i vanlige hjem er det ikke nødvendig. Kanskje kan det bli aktuelt i framtida når effekten er bedre dokumentert.

Stor forskjell i test

petriskåler

Mange bakterier trenger ikke bety fare. Noen skumle bakterier overlevde vask med vanlige rengjøringsmidler. Med probiotisk vaskemiddel var det flere bakterier på fjøla, men de var ufarlige.

Foto: Per Ingvar Rognes, NRK

Schrödingers Katt har testet både probiotiske og vanlige vaskemidler på skjærefjøler brukt til kyllingkjøtt. Resultatet viste flere bakterier totalt etter vask med probiotisk rengjøringsmiddel enn med tradisjonelle midler.

Probiotisk vs. tradisjonell vask

Vaskemiddel med 'snille' bakterier brukes også i husholdninger i Belgia.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

Forskjellen var likevel at det med vanlige rengjøringsmidler var flere farlige bakterier.