Å frakte vann er kostbart, sier siv.ing. Erik Tandberg
Det er ved månens sydpol, på baksida av månen, en har forventninger om å finne vann, i bunnen av de store kratrene som ligger i evig skygge. Mye tyder på at det er store mengder is der som aldri har fordampet.
- Av vann kan en blant annet lage rakettbrensel, og så er det naturligvis en forutsetning for menneskelig liv. Å frakte med seg vann fra jorda opp til månen vil koste enormt, sier Tandberg.
Ny interesse
Kunnskap om månen er kunnskap om Jorda, sier Manuel Grande
SMART 1 kalles satellitten som ESA, European Space Agency, skal sende opp i sommer. Satellitten skal foreta en mengde ulike målinger og observasjoner fra sin bane rundt månen, og det er særlig baksida og polområdene som er interessante.
- Ved månens sydpol fins det største meteorittkrateret, 12 kilometer dypt. Det kan fortelle oss atskillig om månens geologiske oppbygning, og kunnskap derfra vil også kunne si mye om vår egen planet, sier ESA-forsker Manuel Grande fra Rutherford Appleton Laboratory.
Vet lite
Eugene Cernan og Harrison Schmitt var de siste som besøkte månen
Siste gang et menneske satte sin fot på månen var i 1972. Siden har interessen for månen vært relativt laber. Oppskytinga av SMART 1 i sommer danner opptaktet til en fornyet interesse.
- Vi har undersøkt få steder på månens overflate. Forestill dere at vesener utenfra hadde landet i Sahara og i Antarktis og siden tatt geologiske prøver derfra. Deres slutninger om jorda ville ha vært temmelig mangelfulle, og slik er det med oss og månen, sier Erik Tandberg.
Teste teknologi
SMART 1 i bane rundt månen
SMART 1 er ESAs første satellitt som skal gå i bane rundt månen. Satellitten skal sendes opp med en Ariane 5-rakett, og prosjektet styres fra ESAs forsknings- og teknologisenter ESTEC i Nederland. I tillegg til å studere månen skal SMART 1 også teste ut ny teknologi for videre romferder.
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 5. juni 2003