Forkalket (v.) og normal blodåre
Ei forskningsgruppe ledet av professor Jan Nilsson ved Universitetet i Lund har i flere år arbeidet med å identifisere hvilke stoffer som bryter ned det onde kolesterolet, også kalt LDL. Ved å aktivisere immunforsvaret i musene, håpet forskerne å bryte ned åreforkalkningen i dyrene. Etter tre uker var over halvparten av musene kvitt åreforkalkningen. – Vi har identifisert 5-6 stoffer som virkelig starter immunforsvaret, sier Jan Nilsson.
Kolesterol og hjerteinfarkt
Feit mat inneholder kolesterol
Kroppen vår trenger kolesterol til cellene. Derfor produserer vi noe kolesterol selv. Problemet er at når du og jeg spiser fettholdig mat, inneholder den kolesterol vi ikke trenger. Dette kolesterolet, som fester seg til LDL-partikkelen for å flyte lettere gjennom blodbanen, legger seg på innsiden av blodåreveggen. Jo mer feit mat, jo mer kolesterol i blodårene. Disse fettpartiklene trenger inn i åreveggen og oksiderer (harskner). Dette fører igjen til en betennelse som etter hvert går over til små arr i celleveggen. Disse arrene vokser inn i karveggen, og struper langsomt gjennomstrømningen av blod. Dersom denne ansamlingen av fettpartikler og kalsium løsner, dannes det en blodpropp som kan føre til en akutt tilstopping av blodåren. Skjer det i nærheten av hjertet, får man et hjerteinfarkt. Skjer det i hjernen, får man slag.
Immunterapi
Prof. Jan Nilsson: - Vi reaktiviserer immunforsvaret
I over ti år har vitenskapen kjent til at kroppen utvikler antistoffer mot LDL-partiklene når de oksiderer i blodåren. Immunforsvaret skal egentlig forhindre at fettpartikler forårsaker arrvev i blodårenes vegger, men det fungerer ikke hos alle mennesker. Eldre personer har dårligere immunforsvar, og det er noe av svaret på hvorfor hjerteinfarkt er vanligere hos eldre mennesker. – Det er åpenbart at immunforsvaret fungerer dårlig hos de som rammes av åreforkalkning og hjerteinfarkt. Det vi håper å kunne gjøre med vår forskning, er å trykke på den knappen som reaktivisererer immunforsvaret til disse menneskene, sier professor Jan Nilsson.
Protein brytes i stykker
Fettklump i blodåre
Jan Nilsson og forskerkollega Gunilla Nordin Fredriksson bestemte seg for å identifisere hvilke strukturer som reagerer på LDL-partikkelen. De fant ut at proteinet ApoB-100 var involvert. Dette proteinet sitter på LDL-partikkelen og har til oppgave å frakte kolesterolet til den cellen som trenger det.
- Når LDL-partikkelen oksiderer i åreveggen, brytes ApoB-100 i stykker. Fragmentene blir gjenkjent av immunforsvaret, og da starter kroppens motangrep, sier Nilsson og fortsetter: - Det var derfor naturlig å tro at jo mer antikropper du har i blodet, jo færre oksiderte LDL-partikler, og dermed også lavere risiko for åreforkalkning.
Åreforkalkningen forsvant
Halvparten ble kvitt åreforkalkning etter 3 uker
Forskergruppen identifiserte over 100 ulike stoffer som immunforsvaret kunne tenkes å reagere mot. De testet så hypotesen på laboratoriemus. Forskerne påførte musene åreforkalkning og sprøytet deretter disse fragmentene av ApoB-100 inn i dyrene som en slags vaksine. Tre uker senere var halvparten av musene kvitt åreforkalkningen. – Etter dette forsøket satt vi igjen med 5-6 proteinbiter som virkelig startet immunforsvaret, forteller Nilsson.
Utprøves på mennesker om to-tre år
Vaksine mot infarkt hos mennesker
Den svenske forskergruppen er svært forsiktig med å annonsere hvilken overføringsverdi dette kan ha for mennesker som plages av åreforkalkning. I dag behandles åreforkalkning og hjerteinfarkt med blodfortynnende medisiner og eventuelt kirurgiske inngrep.
- Dersom vi lykkes med å fremstille en vaksine mot åreforkalkning og infarkt, blir det uansett en metode som kommer i tillegg til dagens behandling, sier Nilsson. Men han bekrefter at de er i gang med å utvikle en vaksine som skal prøves på mennesker. – I løpet av 2-3 år håper vi å kunne prøve ut en vaksine på mennesker.
Lang veg å gå
Kaare H. Bønaa: - Dette er spennende!
Hjerte-/karlidelser er den hyppigste dødsårsaken i Norge, som i de fleste vestlige land. Hvert år dør 8.000 mennesker av hjerteinfarkt, og mer enn det dobbelte rammes av hjertelidelser. Professor og overlege ved St. Olav Hospital i Trondheim, Kaare Harald Bønaa, tror svenskene har en lang veg å gå før en eventuell vaksine er klar.
- Det gjenstår å se om de klarer å få de samme resultatene når de prøver medikamentene på mennesker. Uansett er dette spennende, sier Bønaa.