Truede sjøfugler flykter fra fuglefjell til oljeplattformer

I flere av fuglefjellene våre er det blitt stille. Mens mange av krykkjene som levde der er borte, vokser et yrende liv frem blant betong og stål på norske oljeinstallasjoner.

Krykkjer på Heidrun 4

RØDLISTET: Krykkjene sliter på land og skaper nye fuglefjell på konstruksjoner til havs.

Foto: Signe Christensen-Dalsgaard / NINA

En myk liten krykkjeunge ligger trygt på en hylle i betongen. Den sluker glupsk maten den har fått.

Hekkende krykkjer har funnet seg godt til rette der ute i havet. Ungen skal snart ut å fly.

Sikkerhetsleder på oljeplattformen Heidrun, Eldar Myrene, har med forundring sett at en koloni av de utrydningstruede fuglene har etablert seg på oljeplattformen.

Og de blir flere og flere for hvert år.

Heidrun

FUGLEFJELL OM VÅREN: På Heidrun har opp mot 300 krykkjepar funnet seg til rette. På Draugen er det telt ca. 600 hekkende par.

Foto: Harald Pettersen / Equinor

60-80 prosent borte på få år

– Mens fugleinteresserte og ornitologer er svært bekymret for en stor nedgang i krykkjebestanden på land, så har vi sett en økning her ute, forteller Myrene.

Krykkja er en av mange sjøfuglarter som sliter langs norskekysten.

Bestanden er redusert med 60-80 prosent de siste årene.

Krykkja er en sjøfugl på den såkalte Rødlista, som forteller om arter som står i fare for å bli borte fra norsk natur.

– I mange av de norske fuglefjellene ser vi at det er svært få unger som vokser opp. Dette er veldig dramatisk, sier forsker Signe Christensen-Dalsgaard.

Som forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), har hun fulgt de norske sjøfuglene lenge. Hun er bekymret. Hun tror trusselen fra rovdyr og mangel på mat kan være noen av årsakene til nedgangen.

Krykkjer på land

SLITER PÅ FASTLANDET: – Dette er veldig dramatisk, forteller forsker Signe Christensen-Dalsgaard. Havørn, rev og mink er noen av rovdyrene som truer krykkjene på land.

Foto: Tycho Anker-Nilsen / NINA

Nå har imidlertid et litt annerledes fuglefjell reist seg langt ute i havet. Til stor overraskelse og glede for forskere og fugleelskere.

Blant metallkontruksjoner, betong og rør på oljeplattformer, ser det ut til at krykkjene finner ro og trygghet når eggene skal vernes og klekkes.

Hekking i betongen

Eldar Myrene på Heidrun-plattformen har sett dem etablere seg i hulrom, på hyller og på metallbraketter i betongen.

På Heidrun har de telt opp mot 300 hekkende par i år.

TRYGGE HULROM: I hulrom i betongen er krykkjene godt skjermet for rovdyr.

KOLONIER VOKSER: De ser ut til å kommer tilbake år etter år.

– Ungene som blir klekket kommer jo også tilbake og etablerer seg på nytt. Slik vokser bestanden, sier han.

– Vi ser ut som et fuglefjell på våren, ler Myrene.

De har blitt godt vant til å leve tett på et hektisk, livlig og bråkete fugleliv.

Håp i installasjoner

– Dette gir håp. Dette er jo ekstremt interessant, sier forsker Signe Christensen- Dalsgaard. Hun leder nå en kartlegging av fenomenet.

– Her ser vi faktisk kolonier hvor det kommer mange unger på vingene, i motsetning til det vi ser i mange av de naturlige fuglefjellene. Der har vi i de siste årene registrert svært dårlig hekkesuksess, sier hun.

Signe Christensen-Daglsgaard

DETTE GIR HÅP: Forsker Signe Christensen-Dalsgaard fra NINA har vært ute på plattformen Heidrun for å prøve forstå mer av det nye fenomenet.

Foto: Eldar Myrene / Equinor

Hun forteller at hekkende krykkjer er observert på flere installasjoner der ute i havet. Det er dokumentert krykkjer som hekker på blant annet Skarv, Draugen og Goliat i tillegg til Heidrun.

Det er flest på Draugen. Her har de telt 674 hekkende par. Totalt på alle har de observert ca. 1200 par.

Sårbar fugl

De ansatte på Heidrun vet de har med en sårbar fugl å gjøre.

– Krykkjene er jo på rødlista og er utrydningstruet. Vi synes dette er både interessant og artig. Og det er jo fine fugler, sier Myrene.

Krykkjer hekker på Heidrun

KRYKKJAS TRYGGE HAVN: Krykkjekolonier har etablert seg på Heidrun, Skarv, Goliat og Draugen.

Foto: Signe Christensen-Dalsgaard / NINA

På plattformen gjør de det de kan for å gi dem ro i hekkesesongen. De prøver å tilpasse aktiviteten for å verne ungene.

Og de vasker ned når sesongen er over. For med hundrevis av krykkjer følger både støy og mye skit.

Hekkesuksess

– Når det gjelder krykkjene, så ser det ut som at menneskeskapte strukturer gir større hekkesuksess enn naturen på land. Dette er nytt, sier Signe Christensen-Dalsgaard.

NINA-forsker kartlegger krykkjer på Heidrun

FØLGER SPENT MED: - Det er herlig med noen gladhistorier når det egentlig ser ganske dystert ut, sier Signe Christensen-Dalsgaard, forsker ved NINA.

Foto: Eldar Myrene / Equinor

Hun forteller at de også observerer at krykkjene søker til byer og under bruer. Det ser ut som de trives bedre der enn i sitt naturlige miljø.

– Vi har ikke full oversikt over fenomenet ennå, sier forskeren.

Glad for samarbeid

Hun berømmer de ansatte på plattformene som tilpasser aktivitet for å verne fuglene.

Hun er glad for at oljeindustrien ville samarbeide da de i NINA ville gå i gang med en større kartlegging av disse koloniene. Håpet er å finne ut mer om hvorfor krykkjene greier seg så fint der.

Prosjektet har pågått i to år og er en del av overvåkingsprogrammet for norske sjøfugler, SEAPOP.

Mindre rovdyr og mer mat

De tror plattformene blir attraktive for krykkjene av flere grunner. Gråmåker og svartbak kan true egg og unger der ute, men rovdyr som havørn, ravn og kråke, rev eller mink, finnes ikke.

– De har også tilsynelatende god tilgang på mat, sier Christensen-Dalsgaard.

Kartlegger krykkjer med gps

FØLGER FUGLENE TETT: Både forskere og ansatte på oljeplattformen samarbeider om å følge krykkjene. I sommer ble også bevegelsesmønsteret til noen av fuglene kartlagt ved hjelp av GPS .

Foto: Eldar Myrene / Equinor

NINA-forskerne tror ikke slike kolonier på noen tusen krykkjer er det som vil redde hele bestanden. Men når det dannes flere slike små kolonier, kan det bety mye til sammen.

Hun mener de nye koloniene viser at sjøfuglene greier å tilpasse seg nye miljøer.

– For meg er dette en gladhistorie, smiler NINA-forskeren.