Hopp til innhold

Slik ser universet ut om en billion år

Jorden og universet slik du kjenner det nå, vil se helt annerledes ut om en billion år. Galakser kolliderer, og nye skapes. Kanskje kommer det til noen nye siviliasjoner - siden vår kan gå under.

Universet - hva består det egentlig av?

Ifølge Store norske leksikon er universet om lag 14 millarder år gammel. En teori er at hele universet ble til ved hjelp av et kjempesmell, kalt "det store smellet" og "big bang theory". Universet defineres slik: alt som eksisterer av rom, materie og stråling. Ifølge leksikonet er det to scenarioer for videre utvikling av universet. Enten vil det ekspandere og utvide seg i all fremtid. Eller så vil utviklingen stoppe, og universet trekkes sammen og galakser og stjerner bryter sammen, og universet blir en komprimert og varm tilstand.

Galaksekollisjon og færre stjerner

Verdensromjournalist Ray Villard som skriver for Discovery News skriver i en analyse at det det er noe helt annet enn dagens univers som vil eksistere om en billion år. Det er om lag hundre ganger så lang tid, som det universet vi har nå anslås å ha eksistert.

Den spiralformede Galaksen som vi lever i, Melkeveisystemet, kan kollidere om tre milliarder år med Andromedagalaksen, som ligger to millioner lysår fra oss, ifølge en artikkel på astrofysikk-nettsiden Hayden Planetarium. Det vil føre til at de to galaksene smeltes sammen til en, ellipseformet galakse. Det vil ta om lag en milliard år før denne nye galaksen er klar, etter lang tid med dragkamp, forvrengning og fordreing mellom de to galaksene på grunn av deres gjensidige tyngdekraft. Dermed vil ikke melkeveien lengre eksistere, og i følge Villard vil den nye galaksen være uten både støv og gass.

Nye stjerneformasjoner vil i følge Discovery News ha dødd ut for uendelig lang tid siden om en billion år. De fleste stjernene vil ha dødd ut, og det vil da bare være igjen av typen røde dvergstjerner.

Stjerne
Foto: Phil Morley / Scanstock Photo

Nattehimmelen vil være full av stjerner. Og så lenge det er stjerner vil det kunne være planeter, og "and the possibility of intelligent life to gaze curiously upon the sky", skriver Villard.

Old school astronomi

Ifølge Villard vil astronomene om en billion år, kun kunne studere stjernene slik som de gjorde på 1800-tallet før teleskopene kom, siden at det kosmiske synet kommer til å bli svært forenkelt.

Ny galakse og ny siviliasjon

Siden at melkeveisystemet anslås å kollapse og bli til en ubeboelig galakse når den fusjonerer med Andromedagallaksen, vil en eventuell sivilisasjon oppstå langt unna. Denne vil være uvitende om hvordan universet har blitt til og utviklet seg. Med mindre det hadde blitt opprettet et "galaktisk arkiv" med informasjon som sivilisasjoner hadde fått tak i langt frem i tid, antyder Villard.

Sort hull.
Foto: - / AFP

Videre ville flere hundre galakser være borte til den tid. I artikkelen skriver han et stjernesystem vil rives fra hverandre hvert 100.000 år, fordi det kommer for nært det sorte hullet i galaksens senter. Noen stjerner kan da slippes ut av galaksen, og bli oppdaget andre steder. Dette kan være med å skape nysgjerrighet og være bidrag til at finnerne begynner å rekonstruere fortiden og forstå den kosmike utvidelsen, ifølge Villard som forklarer dette ut fra teorien til Avi Loeb ved Harvard University som muliggjør en stilisert og uutviklet astronomi i fremtiden.

Det Ray Villard selv synes virker mest skremmende er det at sivilasjonen på planeten som går rundt en stjerne på flukt vil se at galaksen blir mindre, rødere og fjernere til den forsvinner.

Universet sett gjennom Hubble-teleskopet
Foto: Wikipedia / NASA