Den ti uker lange ekspedisjonen sommeren 1921 resulterte i 4000 geologiske prøver og ti vitenskapelige arbeider. Men så var det slutt. Helt til geologen Hans Arne Nakrem rundt 1990avsluttet katalogiseringen av materialet og kunnskapen ble spredt.
Det var geologen Hans Arne Nakrem som rundt 1990 gjorde ferdig katalogen over Novaja Semlja-samlingen. Det førte til at verden ble oppmerksom på de unike steinene som nå er et viktig materiale når det gjelder letingen etter petroleumsforekomster i nord.
Foto: Ivar Grydeland / NRK
Som billedmontasjen fra naturhistorisk museum viser, sammenfaller områdene som ble brukt til prøvesprtengninger med de områdene der Holtedahl tok flest prøver. De sentrale områdene på NS er ikke tilgjengelige i dag.
Foto: NHM UiORussere på banen
Da våre venner i øst ble kjent med samlingen, kom de på besøk og ba om å få den med seg hjem. Det fikk de ikke Russere på banene lov til. –De aller fleste museer og universiteter har slike forskningssamlinger fra andre land. Det er allment akseptert, og det er noe man aldri gir fra seg, sier Hans Arne Nakrem.
Viktige steiner
Novaja Semlja-samlingen har i dag stor interesse for petroleumsindustrien. De betaler da også for en rekke nye og moderne undersøkelser. Det er nemlig slik at når havbunnsgeologi skal kartlegges er det viktig med faste og gode referansepunkter. Det norske fastlandet kan ikke, av geologiske årsaker, brukes i i barentshavsammeheng. Det kan imidlertid Bjørnøya og Spitsbergen. I tillegg trenger man noe i øst og der er jo Novaja Semlja.
