Hopp til innhold

Trenger du noen å snakke med?

Frivillige organisasjoner står klare for å snakke med de som trenger det i kjølvannet av tragediene i Oslo og på Utøya. Hjelpetelefoner har hatt voldsom pågang.

Mental Helse

Hjelpetelefonene har mange frivillige i jobb, og god kapasitet. Flere av de er også døgnåpne.

Foto: Anne-Cathrine Reuterdahl / NRK

– Mange har et behov for å dele, sier fungerende generalsekretær Kåre Dag Mangersnes i Kirkens SOS.

Kirkens SOS.

Kåre Dag Mangersnes er fungerende generalsekretær i Kirkens SOS.

Foto: Kirkens SOS

Organisasjonen har jobbet på spreng siden fredag kveld, med økt bemanning.

– Fredag var det en dobling i økningen. Lørdag og søndag var det også mer enn normalt. Vi har god kapasitet, og er tilgjengelige hele døgnet, forteller generalsekretæren.

Han forteller at de har tatt imot over tusen henvendelser disse tre dagene, og det er folk som ikke er direkte berørt som ringer. Disse får heldigvis et apparat rundt seg, ifølge Mangersnes.

– De som ringer har ofte ingen å dele det de opplever med. Andre har opplevd traumatiske ting tidligere, de kan for eksempel ha mistet et barn selv. Disse følelsene vekkes når ting som dette skjer, sier Mangersnes.

Kirkens SOS sin døgnåpne krisetelefon når du på telefonnummer 815 33 300.

Mange ringer

Mental Helse er en sentral aktør blant organisasjoner som bidrar i bearbeidelsesarbeidet etter de rystende og omfattende terroraksjonene i Oslo og på Utøya. De opplever nå økt pågang på sin døgnåpne hjelpetelefon med telefonnummer 116 123. På telefonen kan hvem som helst få noen å snakke med.

– Vi begynte med å bemanne telefonene fra første dag, opplyser Inger Ellingsen som er daglig leder for Hjelpetelefonen.

Det første halve døgnet var det ganske rolig, det virka som hele den norske befolkningen fulgte med på nyhetene for å få faktainformasjon. Så har det økt, og nå har anropene økt med 35 - 40 prosent. Vi har satt inn ekstra beredskap og vurderer bemanning fortløpende, sier Inger Ellingsen.

– Hvem ringer?

– Vi er et tilbud for alle. De som ringer er pårørende, berørte eller noen som har tanker om situasjonen, sier hun.

Telefonen er døgnbemannet, og de fleste telefonene kommer om kvelden og natten.

De som sitter i andre enden av røret er faste, lønna medarbeiderne. Hovedrollen til de ansatte er å være medmenneske, forteller Ellingsen, som understreker at alle kan ringe.

Ifølge generalsekretæren i Mental Helse, Bjørn Lydersen, er pågangen på Hjelpetelefonen voldsom etter terrortragedien.

Hjelpekontor med vafler og samtaler

Mental Helse ungdom har opprettet ekstraordinære hjelpekontorer i Oslo, Bergen og Stavanger etter tragediene. Det har organisasjonen satt i stand sammen med Norsk psykologforening. De har aldri gjort noe slikt før. I Dronningens gate 13 i Oslo er det mulig å komme innom for en prat med fagfolk, i Bergen og Stavanger står likemenn som er medlemmer i organisasjonen klare.

–Vi har stor kapasitet i Oslo. Vi fokuserer på kaffe, vafler og samhold. Vi har også enerom der besøkende kan ta samtaler en til en, sier Adrian Lorentsson, som er konstituert styreleder i Mental Helse.

Tilbudene i Bergen og Stavanger har vært mye brukt, i Oslo har ikke pågangen vært så stor som ventet, men de som har benyttet seg av tilbudet er glad for at det fins, sier Lorentsson.

Folk foran Oslo domkirke

Stadig flere samler seg i blomsterhavet, blant annet foran Oslo domkirke. For mange er ikke samværet nok, og da er hjelpetelefonene gode å ha.

Foto: Jan Johannessen / Afp

Hjelpetelefon for barn

Barn og unge har en egen telefon de kan ringe til dersom de trenger noen å snakke til. Røde Kors har en egen hjelpetelefon,Barn og unges kontakttelefon, rettet mot barn med telefonnummer 800 33 321.

Barn som ikke er direkte berørt kan ringe hit. Telefonen er vanligvis åpen i ukedagene, og var denne helgen ekstraordinært åpen, forteller Marianne Wellen, pressekontakt i Norges Røde Kors.

Røde Kors har ikke merket noe ekstraordinær pågang, sier Wellen.

Kirkens SOS

Viktigere på sikt

Inger Ellingsen i Hjelpetelefonen tror det vil komme mange telefoner fremover, når berørte og pårørende kommer hjem og tankene kommer.

Også Kirkens SOS regner med at de får vel så mye å gjøre når den verste sorgprosessen har lagt seg.

– For mange er det viktigere på sikt. Det så vi etter tsunamien. Når flomlysene slås av, og miljøet rundt en har hørt historien 20 ganger, da ringer de hit.

De frivillige som jobber i hjelpetelefonen skal ha tøffe dager på jobb.

– De er vant med å få telefoner fra folk som for eksempel vurderer selvmord. Dette er en helt spesiell situasjon, og her er også hjelperne i en sårbar situasjon. Vi har snakket om at vi må ta ekstra godt vare på hverandre på jobb nå, sier Mangersnes.