Tidlig blomstring og tørke i august var de mest synlige utslagene av den ekstremt varme og tørre sommeren i Midt-Norge i år. Enten sommeren 2002 er et resultat av menneskeskapte klimaendringer eller ikke,
så har den ekstreme varmen satt i gang prosesser i myrene som kan bidra til enda større temperaturøkning. Det er nemlig bundet mer karbondioksyd i verdens myrer enn i den tropiske regnskogen.
I myr hindrer vannet at oksygen slipper til og bryter ned plantematerialet. En vanlig myr bygger dessuten opp torv og binder dermed store mengder CO2. Men når myrene tørker, starter en prosess som kan være begynnelsen på en ond sirkel. Vannstanden synker, oksygen slipper til, torva brytes ned og det skilles ut korbondioksyd.
Ond sirkel
-Grunnvannet i mange av myrene i Norge er nå ekstremt lavt, særlig på kysten, sier Asbjørn Moen, professor ved Vitenskapsmuseet ved NTNU.
Undersøkelser i Finland tørkesommeren 1994 viser at det i løpet av en sommer kan frigjøres like mye karbondioksyd som det tar fem år å binde opp.
- Om myrene i verden grøftes opp eller på annen måte tørker ut, kan dette få alvorlige konsekvenser. Her er det en ond sirkel. Mer varme fører til økt nedbryting med CO2-utslipp til følge, noe som igjen kan forsterke temperaturøkninga, sier Asbjørn Moen.
Naturtyper kan forsvinne
Den økte gjennomsnittstemperaturen truer også en av de mest spesielle myrtypene i Norge, nemlig palsmyrene som finnes i Finnmark, Indre Troms og i Dovrefjellområdet. Dette er myrer hvor tæla ligger året rundt. Iskjernene i en palsmyr dytter noen steder torva opp i hauger som i Midt-Norge kan bli 3-4 meter, i Finnmark opptil 7 meter, høye.
En av disse myrene er Haukskarmyra på Dovre, der endringene lett kan registreres ved å stikke en pinne ned i torva. Den vil vanligvis støte mot tælelaget 10-15 centimeter under overflaten, i år går den over halvmeteren ned før den støter mot is.
Palsmyra er avhengig av et kaldt klima med gjennomsnittstemperatur under null grader, lite nedbør og tynt snølag om vinteren.
-I høyfjellsområdene i Midt-Norge er klimaet helt marginalt for denne naturtypen og temperaturøkninga vi har hatt siden 1930-åra, tærer helt klart på palsene, sier Moen.
Robuste systemer
-En ekstrem sommer vil likevel ikke endre mye i naturen, mener Moen. Systemene er stort sett robuste og en enkeltsommer vil trolig bare føre til små endringer. Naturen er dynamisk i utgangspunktet. De artene som kan bli påvirket, er de som allerede ligger ved utbredelsesgrensene sine. Hvis det derimot blir sånn over flere år, vil endringene skje mer systematisk, for eksempel vil skoggrensa stige, slik den også gjorde under varmeperioden for fire-fem tusen år siden, sier Moen.
-Er du som biolog bekymret over temperaturøkninga vi ser?
-Jeg er bekymret over at den synes å være menneskeskapt. Det at vi har endringer og dynamikk er normalt, men hvis det er mennesker som har sørget for at vi får denne oppvarminga, er det veldig betenkelig, sier Moen.
Av Kirsti Moe,
Schrödingers katt torsdag 5. september 2002