NRK Meny
Normal

Topp 10: Nyoppdaga arter

En bille som haiker med maur, en fisk på usedvanlig dypt vann og en pungløve som for lengst er utdødd – her er topplista over nyoppdaga arter som ble navngitt i 2017.

Orangutang

Orangutangene som holder til sør på Sumatra viser seg nå å tilhøre en annen art enn sine slektninger på nordsiden av øya.

Foto: Andrew Walmsley

Hvert år publiserer International Institute for Species Exploration (IISE) ei liste over nyoppdaga arter som på en eller annen måte skiller seg ut. Enorme trær og knøttsmå mikroorganismer. Tallrike arter, trua arter, og allerede utdødde arter. Arter med pussige navn, og arter med pussig utseende. Arter fra Brasil, Japan, Australia, Kina og Indonesia.

Som vanlig ble lista offentliggjort på 23. mai, Carl von Linnés bursdag. Linné, som ble født for 311 år siden, syntes ikke datidens klassifisering av dyr og planter var optimal. Slekter og arter var ikke nok, så han innførte ordener og klasser. Nomenklaturreglene Linné definerte brukes fortsatt den dag i dag.

I tillegg publiserte han beskrivelser av alle artene vitenskapen kjente til på den tiden – 4400 dyrearter og 7700 plantearter.

Quentin Wheeler starta i sin tid IISE, og sier i ei pressemelding at han aldri slutter å la seg imponere over hvor mange nye arter som stadig blir oppdaga.

– Vi navngir omtrent 18.000 nye arter hvert år. Men samtidig tror vi at omtrent 20.000 arter blir utrydda årlig. Hver eneste art har funnet en måte å overleve på, på tross av stadig skiftende konkurranse og klima. Dermed har de noe å lære oss når vi nå står foran klimautfordringer selv.

Han er ikke i tvil om hvem som har skylda for at dyrearter forsvinner i det tempoet de gjør:

– Det er vår feil. Mennesker forandrer på både klima og habitat. Og når arter forsvinner, forsvinner de for godt.

Dinizia jueirana-facao

Dinizia jueirana-facao
Foto: Gwilym P. Lewis

I omtrent 100 år har Dinizia excelsa vært det eneste treet vi har visst om i Dinzia-slekta. Nå har forskere oppdaga en nær slektning i et naturreservat nord for Rio de Janeiro. Med sine 40 høydemeter og 60 tonn har det ikke gjemt seg særlig godt, men det er like fåtallig som det er stort – vi kjenner bare til 25 eksemplarer av arten.

Epimeria quasimodo

Epimeria quasimodo
Foto: Cédric d’Udekem d’Acoz

Epimeria quasimodo har blitt oppkalt etter den krokrygga klokkeren i Ringeren i Notre-Dame, noe som er lett å forstå når vi ser bildene av den nyoppdaga tangloppa. Den lever i Sørishavet, og er én av 26 tangloppearter vi har oppdaga i det siste.

Nymphister kronaueri

Nymphister kronaueri
Foto: D. Kronauer

Denne billas kropp ser nøyaktig ut som magen til vandremauren Eciton mexicanum. Dette er en maur som, som navnet avslører, liker å vandre, gjerne i flere uker av gangen. Nymphister kronaueri liker å sitte på, de biter seg fast til maurmagen og lar seg frakte rundt. Når vandremauren med jevne mellomrom tilbringer ei uke eller to på samme sted gjør passasjerbilla det samme, den lever hele sitt liv sammen med maurkolonien.

Pongo tapanuliensis

Pongo tapanuliensis
Foto: Andrew Walmsley

Det finnes flere måter å oppdage nye arter på. Den mest åpenbare er selvfølgelig å komme over en art ingen har sett før, men det er også mulig å plutselig oppdage at en gruppe kjente dyr faktisk tilhører en egen art. Dette er tilfellet med Pongo tapanuliensis – orangutangene som holder til sør på Sumatra. Forskere har nå konkludert med at denne gruppa skilte seg fra orangutangene nord på øya for mer enn tre millioner år siden, og nå er en egen art. Det finnes bare anslagsvis 800 individer, så arten er kritisk utrydningstrua.

Sciaphila sugimotoi

Sciaphila sugimotoi
Foto: Takaomi Sugimoto

I Japan har de god oversikt på floraen sin, så nye arter blir lagt merke til. Sciaphila sugimotoi er en heterotrof plante, den bryr seg ikke om sollys og fotosyntese, men henter energi fra en sopp den lever i symbiose med. Den nyoppdaga arten gikk rett inn på kritisk-trua-lista, hittil har forskerne funnet omtrent 50 eksemplarer.

Ancoracysta twista

Ancoracysta twista
Foto: Denis V. Tiknonenkov

Denne encella protisten ble oppdaga i et akvarium i San Diego i California, ingen vet hvor den holder til ute i det fri. Forskerne får ikke denne arten til å passe inn i noen gruppe vi kjenner til fra før, og vet foreløpig ikke om andre mikroorganismer i nær slekt. Ancoracysta twista bruker den lille halen for å få fremdrift.

Pseudoliparis swirei

Pseudoliparis swirei
Foto: Mackenzie Gerringer

Der den japanske floraen er oversiktlig og godt dokumentert, er livet i den 11 kilometer dype Marianegropa en del mil mot sørøst tilsvarende dårlig dokumentert. Nå har sneglefisken Pseudoliparis swirei fått æren av å bli den fisken vi vet om som svømmer på dypest vann. Denne rumpetrollignende krabaten ble fanga på mellom sju og åtte kilometers dyp.

Thiolava veneris

Thiolava veneris
Foto: Miquel Canals

Økosystemet utenfor Kanariøyene ble dramatisk forandra etter at undervannsvulkanen Tagoro hadde utbrudd i 2011. Vanntemperaturen steg, oksygennivået sank, og store mengder karbondioksid og hydrogensulfid gjorde livet vanskelig for mange av artene som holdt til i området. Men den enes død kan som kjent være den andres brød, og proteobakterien Thiolava veneris takka for muligheten og koloniserte store deler av den nydanna vulkankjegla.

Wakaleo schouteni

Wakaleo schouteni
Foto: Peter Schouten

For omtrent 25 millioner år siden rusla denne pungløva rundt i skogene nordøst i Australia. Den nyoppdaga, men utdødde, arten har ikke så mye til felles med løvene i Afrika, men tilhører samme orden som for eksempel koalabjørn og kenguru.

Xuedytes bellus

Xuedytes bellus
Foto: Sunbin Huang

Denne centimeterlange billa utmerker seg med en spesielt lang forkropp, og et langt og smalt hode. Den ble funnet i ei hule sør i Kina, i et område der det finnes særlig mange forskjellige arter i samme gruppe – skyggeløpere.