Hopp til innhold

Tok med seg dialekta i grava

Da Bobby Hogg fra Scottland døde i forrige uke, betydde det slutten for Cromarty-dialekten i Scottland.

Bobby Hogg

Bobby Hogg fra Cromarty i Scottland, døde i forrige uke 92 år gammel.

Foto: Am Baile-High Life Highland / Ap

I en avsides fiskerlandsby, helt på spissen av Black Isle i Scottland, har det frem til nå vært liv i Cromarty-dialekten. Men nå er det ikke lenger noen som snakker den.

– Jeg synes det er helt forferdelig, sier Robert Millar, lingvist ved Universitetet i Aberdeen til Abc News.

Cromarty-dialekten var vanlig i kystbyen Cromarty, som ligger 280 kilometer nord for Edinburgh.

Bobby Hogg ble 92 år, og var den siste personen som snakker dialekten flytende. Men da han i forrige uke døde, tok han dialekten med seg i graven.

Viktig med mangfold

Millar sier at bortfallet av en obskur dialekt som kun snakkes av noen få hundre mennesker har liten betydning for de fleste engelsktalende.

Men han synes det er synd at vi har en trend som standardiserer det engelske språket, slik at mange av de regionale dialektene går i glemmeboka.

Les også: Færre snakker dialekt, men den lever i popmusikken

– Jo mer mangfold vi har i naturen, jo sunnere er vi. Det er det samme med språket, sier Millar.

Lingvister diskuterer ofte hvordan man skal definere og skille ulike dialekter, men de fleste er enige om at urbanisering, utdanning og media er med på å slå ut særegenheten i lokale dialekter.

Les også: Advarer mot utvanning av språket

Blir mer lik hverandre

Millar mener at urbane dialekter blir mer lik hverandre, hvis man sammenligner dem med dialekter i mer landlige strøk der vekt på uttalelse og orforråd er sterkere.

– Selv rivaler som Glasgow og Edinburgh blir mer og mer lik hverandre i dialekten, mener Millar.

Mark Abley, som har skrevet om dynamikken i det engelske språket, er enig med Millar.

Han sier at det er få grupper i dag som er isolert fra resten av befolkningen, og da er det lett for at de blir mer påvirket av hverandre.

Halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og mindre og ukjente dialekter fordamper.

Verden blir fattigere

I følge UNESCO forventes det at halvparten av verdens omlag 6000 språk er forsvunnet innen slutten av dette århundret.

Les også: – Trønderdialekt brukes for å vise raringer på TV

Direktør for Center for Nordic Studies ved Scotland's university of the Highlands and Islands, Donna Heddle, sier at tapet av en dialekt eller et språk gjør verden fattigere enn det den var før.

– En liten stjerne kan gå ut og du kan aldri legge merke til det, men det er ikke der lenger, sier Heddle til nettstedet.