NRK Meny
Normal

Smilende tilbake fra «Mars»

520 dagers isolasjon er over for de seks testastronautene, som i dag kom jublende ut av "romskipet". – Ser ut som om det har vært vellykka, sier norsk psykolog som jobber med prosjektet.

Mars500 avsluttet

Testastronautene har opplevd flere stressende situasjoner i løpet av de siste 520 dagene. Klokken elleve fredag formiddag ble luka for omverdenen endelig åpnet - etter over ett og et halvt år i isolasjon. Her kommer crew commander Alexandr Smoleevskiy ut fra bunkersen.

Foto: - / Afp

3. juni i fjor gikk de seks frivillige testastronautene inn i den spesialkonstruerte bygninga i Moskva og lukka luka bak seg.

Nå - 520 dager senere - er den virtuelle romferden over, og mannskapet kom smilende ut fra bygget rundt klokken elleve i formiddag.

– Vet at det er mulig

Romain Charles Mars500

Flight engineer og astronaut Romain Charles.

Foto: - / Afp

Pressen får ikke mulighet til å prate med astronautene før på tirsdag, men de få ordene mannskapet fikk anledning til å si, vitnet om et vellykket eksperiment.

– Jeg er stolt over å ha vært med på dette, som langt på vei beviser at en bemannet Mars-ekspedisjon er mulig i fremtiden, sa den franske deltageren Romain Charles etter å ha trappet ut av den massive døra.

– Vi har alle med oss verdifulle erfaringer som vil hjelpe i planleggingen og utformingen av en reell ferd til den røde planeten.

17 måneders isolasjon

Mars500-prosjektet har vært et samarbeid mellom den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, den russiske varianten Roscosmos og det russiske instituttet for biomedisin.

De seks besetningsmedlemmene - tre russere, en italiener, en franskmann og en kineser - har i 17 måneder fulgt rutiner som skal ligne på dem de ville fulgt hvis dette hadde vært en reéll romferd.

Testastronautene har hatt fem dagers arbeidsuker som har bestått av vedlikeholdsarbeid, vitenskapelige eksperimenter og fysisk trening - noe som er viktig for å kompensere for det faktum at de har forholdt seg til "vanlig" tyngdekraft.

Gjennom hele perioden har de blitt nøye overvåka, fått hjernene monitorert og kroppene scanna.

I prosjektets første og siste måned fikk besetninga prate med en simulert kontrollstasjon. Resten av tida måtte de kommunisere skriftlig, med en forsinkelse på 20 minutter hver vei - noe som ville vært en realitet på en ekte Mars-ferd.

Mars500

Stående fra venstre: Sukhrob Kamolov, Alexandr Smoleevskiy og Diego Urbina. Sittende fra venstre: Wang Yue, Alexey Sitev og Romain Charles

Foto: ESA

Norsk psykolog i spissen

Et av de store spørsmålene knytta til en fremtidig reise til Mars er hvordan besetninga vil takle oppdraget.

– Teknisk trøbbel kan man i mange tilfeller korrigere fra bakken. Men hvis et menneske ikke klarer å fungere på den måten ferden er avhengig av, er det mye vanskeligere å rette på, forklarer Marianne Vinje Tantillo, seksjonssjef for forskning og romstasjon ved Norsk Romsenter til NRK.no.

Forskerne håper å ha lært mye om hvordan mennesker reagerer på denne typen isolasjon.

Den norske psykologiprofessoren Gro Mjeldheim Sandal er ekspert på romfartspsykologi, og leder en internasjonal forskergruppe som jobber med Mars500-eksperimentet.

– De vil savne familie, nærhet, mat de er vant til å spise, frisk luft og fysisk nærhet. I tillegg er de sammen med de samme menneskene hele tiden på et isolert område. De har stort arbeidspress og et stramt program, forklarte Mjeldheim Sandal til NRK.no tidligere i år.

– Ser ut som om det har vært vellykka

Gro Mjeldheim Sandal

Sandal mener at det at simuleringa i det hele tatt ble gjennomført tyder på at prosjektet har vært vellykka.

Foto: Fagbokforlaget

Nå forklarer Sandal at det ser ut som om besetninga har klart seg bra.

– Det faktumet at de faktisk har gjennomført tyder på at forsøket har vært vellykka, mange har vært pessimistiske til at de i det hele tatt skulle klare det. Og vi har ikke registrert noen svære psykiske problemer underveis.

Hun understreker at det er alt for tidlig å komme med noen konklusjoner, siden det kommer til å ta tid å gå gjennom alle dataene fra oppholdet.

– Vi har sett på materialet fra første halvdel, men det er den andre halvdelen som er spennende. Hva er det som skjer mot slutten?

Forskerne kan blant annet støtte seg på besetningas dagboknotater, i tillegg har de målt kortisolnivåene deres - et såkalt stresshormon.

Underveis i oppholdet har det vært simulert brann og sammenbrudd av det elektriske anlegget - uten at besetninga har visst at det har vært simuleringer - i tillegg til landing på Mars.

– Det har foregått masse underveis, og vi kan ikke trekke noen endelige konklusjoner før alle dataene er analysert.

Mars500

Diego Urbina under krabber rundt på den simulerte versjonen av Mars.

Foto: ESA

Hadde kontakt med gruvearbeiderene i Chile

Selv om testastronautene har opplevd flere stressende situasjoner i løpet av de siste 520 dagene er det ikke nødvendigvis disse som har vært mest krevende.

– Man må kompensere for den kjedsomheten og monotonien man vil oppleve i denne typen opphold - det er veldig viktig å holde motivasjonen oppe.

I fjor høst hadde besetninga kontakt med de innesperra gruvearbeiderne i Chile, de har også kommunisert med forskere som har vært isolert på Antarktis. I tillegg har de hatt litt kontakt med familiene sine.

– Man må prøve å gjøre tilværelsen så normal som mulig til tross for at hele situasjonen er abnormal, sier Sandal.

Hun forteller at dette er det lengste eksperimentet av denne typen som er gjennomført, den forrige rekorden var på 240 dager.

– Relativ varighet er uansett veldig viktig. Resultater fra tidligere forsøk har vist at besetningen lager seg et mentalt kart over hvor lenge de skal være isolert, og forholder seg til det. Man opplever gjerne en motivasjonskrise like over halvveis i oppholdet, uavhengig av den faktiske varigheten.

Besetninga har lagd videodagbok:

Kappløp eller samarbeid?

Mars500-prosjektet er et viktig steg på veien mot Mars, men det er fortsatt enormt mye som gjenstår for at ferden en dag skal bli en realitet.

– Isolasjon i opptil tre år er en av de største utfordringene, og er vel det viktigste som testes med dette prosjektet sier riksastronom Knut Jørgen Røed Ødegaard til NRK.no.

– Men det man naturligvis ikke får testa er svært langvarig vektløshet og de utfordringene det skaper, problemer av teknisk art og sikkerhetsmessige aspekter rundt stråling, motorer, miljøet på Mars og så videre.

Tantillo fra Norsk Romsenter synes det er vanskelig å spå når mennesket for første gang vil lande på Mars.

– Det er vanskelig å svare på. Det har noe med hvor gjerne NASA vil, og hvor gjerne Kina vil. Og blir det et kappløp eller et samarbeid?

Hun presiserer at det er mange politiske og økonomiske faktorer som spiller inn når det gjelder Mars-tur.

Ødegaard mener at menneskeheten begynner å bli overmoden for å ta dette steget.

– Jeg tror det kommer til å skje på en eller annen måte rundt år 2030-2033.

Nå starter evalueringen

Astronautene vil i de nærmeste dagene gå gjennom grundige medisinske og psykologiske tester. De får også tid til fritid og avslapning før møtet med pressen i Moskva åttende november.

– Jeg berømmer disse unge menneskene for deres mot, besluttsomhet og sjenerøsitet og for at de har viet nesten to år av sitt liv til dette prosjektet for å fremme menneskelig utforskning av rommet, sa ESA-sjef Jan-Jaques Dordain etter at ekspedisjonen "landet".

Oppdraget fortsetter imidlertid tidlig i desember. Da skal all data samles og evalueres. Mannskapet skal igjen testes og ta del i en omfattende rapporteringsprosess, ifølge ESAs hjemmesider.

Her kan du se astronautene komme ut av "romskipet":