Tester CRISPR-teknologi på kreftpasient

Kinesiske forskere har for første gang brukt den potensielt revolusjonerende genredigeringsteknologien på et menneske.

Illustrasjon av DNA

CRISPR-teknologien er, sammenligna med andre metoder for å redigere gener, svært billig og ekstremt effektiv. Den er også enkel og tilgjengelig, har du molekylærbiologiforståelse på universitetsnivå kan du greit lære deg hvordan det fungerer.

Foto: colourbox

Det er fire år siden CRISPR-teknologien ble lansert, og i 2015 ble den kåra til årets vitenskapelige gjennombrudd i Science.

Nå har teknologien, som gjør oss i stand til å redigere gener mer nøyaktig, mer effektivt, og langt billigere, blitt testa på en kinesisk kreftpasient.

Vil avsløre bivirkninger

I oktober henta ei forskergruppe ved Sichuan University in Chengdu ut immunceller fra en pasient med lungekreft. De modifiserte cellene ved hjelp av CRISPR, for så å føre dem tilbake til pasienten.

Forandringen de gjorde med cellene var å skru av genkodene for PD-1, uten dette proteinet blir immuncellene bedre til å gjenkjenne og angripe kreftceller.

Onkolog Lu You, lederen for forskergruppa, sier til Nature at behandlinga har gått fint så langt, og at pasienten skal få enda en dose med modifiserte celler. De har planer om å behandle ti pasienter, alle skal monitoreres nøye i et halvt år, sånn at eventuelle bivirkninger av behandlingsmetoden skal avsløres.

Et biomedisinsk kappløp

Sigrid Bratlie Thoresen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, er ikke overraska over at den relativt nye teknologien allerede nå testes på mennesker.

– Det har blitt investert store ressurser i å utvikle og finpusse teknologien, og det er stor tro på metoden innen sykdomsbehandling. Lab- og dyreforsøk bekrefter at den har stort potensial, sier hun til NRK.

Thoresen sier det er naturlig at det er immunterapi for kreft som er først ut, både fordi det er enkelt å endre pasientens celler i laboratoriet og fordi kreft er et prioritert område.

– I første omgang gjøres forsøkene for å vise at det er trygt. Siden det er store forventninger knyttet til CRISPR i behandling, med mye oppmerksomhet rettet mot dette første forsøket, regner jeg med at resultatene vil komme ganske raskt.

Immunolog Carl June jobber med et lignende forsøk i USA, de har fått klarsignal fra myndighetene og ventes å starte tidlig neste år.

– Dette blir Sputnik 2.0, et biomedisinsk kappløp mellom Kina og USA. Og det er bra, konkurranse gjør vanligvis sluttproduktet bedre, sier han til Nature.

Thoresen er enig med June i at kappløpet primært vil stå mellom USA og Kina, men påpeker at andre også kan melde seg på.

– CRISPR er tilgjengelig teknologi, og det er laboratorier over hele verden som bruker den. Har man en god idé er det derfor ikke umulig at det vil være andre som kan melde seg på.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)