Tatovert prinsesse avslører 2500 år gammel mote

En 25 år gammel sibirsk prinsesse ble nylig verdenskjent for sine tatoveringer - 2500 år etter sin død.

Nå viser det seg at den motebevisste kvinnen fra Altajfjellene også var glad i sminke, og i tillegg hadde det som i dag kan kalles en mildt sagt eksotisk hårfrisyre.

• Les: Sibirsk mumie viser fram 2500 år gamle tatoveringar

Prinsesse og isjomfru

Prinsessa, også kalt Den sibirske isjomfruen, Prinsesse av Ukok, Altaj-prinsessa og Ochy-Bala, tilhørte det nå utdødde Pazyryk-folket som holdt til i Sibir.

Hun ble funnet på Ukokplatået - et slettelandskap i Altajfjellene - i 1993, og ble nylig tilbakeført til området der hun ble funnet.

• Les: Tusen år gamle mumier funnet i Peru

I den anledning ble de spektakulære bildene av mumiens særdeles godt bevarte tatoveringer frigitt, og nå følger altså detaljene knytta til de andre aspektene ved Altaj-prinsessas visuelle framtoning.

Stil over funksjonalitet

– Prinsessas eksotiske påkledning har vist seg å være langt mer uvanlig og unik enn vi hadde trodd på forhånd, sier professor Natalya Polosmak - arkeologen som oppdaga gravkammeret hun lå i - til Siberian Times.

Hun forteller at kvinnen ble gravlagt i et langt ullskjørt sammensatt av tre individuelt farga stoffbiter - karmosinfarga øverst, burgunderfarga i midten, og en gulrosa farge nederst.

– I tillegg hadde hun på seg ei lang, tynn silkeskjorte med rund hals, dekorert med røde bånd.

• Les: Her er brevene som advarte mot faraoenes forbannelse

Ytterst brukte prinsessa - som levde i et omrøde med tøft klima - ei lett pelskåpe i kaftan-stil.

Denne klesdrakta avslører at Pazyryk-folket - som levde avsidesliggende i Sørvest-Sibir - må ha hatt kontakter over et svært geografisk område.

Fargestoffene i skjørtet stammer fra det østlige middelhavsområdet, skjorta har kinesisk stil, mens silken i den er fra India eller Sørøst-Asia.

– I tillegg kan antrekket tyde på at stil var viktigere enn funksjonalitet - de lette stoffene kan ikke ha varma mye i 35 kuldegrader.

Uventa sminkefunn

Prinsessa tok med seg sminkepungen i grava - noe som overraska forskergruppa.

– Vi hadde ikke venta å finne noe sminke i gravkamre fra denne tidsepoken, sier professor Vladislav Malakhov til Siberian Times.

• Les: Steinaldermenn tatoverte sine edle delar

Sminkepungen inneholdt en sminkekost lagd av hestehår, en bit av noe som må ha fungert som kajal, lagd av jern og vivianitt, og vivianittpulver som sannsynligvis skulle brukes i ansiktet.

– Analyser viser Pazyryk-kvinnene visste å utnytte det blå mineralet vivianitt, og at de også lagde relativt kompliserte fettbaserte ansiktsmasker for å beskytte huden mot det ekstreme klimaet.

– En enorm overraskelse

Sminkefunnet kom bardus på forskerne, men den største overraskelsen var likevel hårfrisyren - eller rettere sagt mangelen på sådan.

Prinsessa hadde nemlig et glattbarbert hode, dekka av en særdeles forseggjort parykk.

– Det var en enorm overraskelse. Parykken besto av en filthatt med to lag kvinnehår innsydd. Mellom lagene var det et svart fleksibelt stoff som bidro til å holde på fasongen, forklarer Polosmak.

• Les: Leirebit skal vere første bevis for byen Betlehem

– Krona på verket var noe som så ut som ei gigantisk fjær. 68,5 cm lang, lagd av filt, dekka av et sort ullstoff, og bygd opp rundt en pinne som skulle få den til å stå rett til værs.

Hun forteller at denne "fjæra" kan tolkes som et symbol for Livets tre - et helbredende tre som eksisterte i mange kulturer rundt omkring på Jorda.

Flom og permafrost

Det er flere grunner til at levningene etter den sibirske prinsessa er så godt bevart.

De kongelige ble mumifisert, og elitens avdøde ble gravlagt i kjempemessige gravanlegg med armerte jordlag og kamre for å forhindre plyndring.

I tillegg til dette har forholdene i akkurat denne grava skapt et helt spesielt hendingsforløp.

• Les: 2000 år gammel statue kan forestille kvinnelig gladiator

– Der disse ble gravlagt er jorda prega av permafrost. Etter gravlegginga ble gravkammeret oversvømt på grunn av en flom. Deretter frøys vannet, sånn at materialet lå i ei ugjennomtrengelig og lufttett isblokk, forklarte arkeolog Christian Prescott ved UiO til NRK.no da vi først omtalte mumien

Liket ble altså først mumifisert, og dermed frosset ned - en tilstand det befant seg i i rundt 2500 år før det ble tint opp og fikk æren av å kaste lys over hvordan prinsesser i Sibir så ut på den tiden.