NRK Meny
Normal

Syv myter om slanking

Langsomt kilotap er ikke det beste i lengden, ifølge forskere som har undersøkt hvike slankemyter som er sanne.

Magefett

Overvekt er et globalt helseproblem, og mange vil kvitte seg med et kilo eller fem. Men hva fungerer?

Foto: Brian Ilsø / Colourbox

Du er tilgitt om du iblant har følt deg fortapt i jungelen av lavkarbo, intervalltrening, fruktfaster og folkevett. Det finnes haugevis med slanketips fra trenere, venner, i slankebøker, på nettet og fra statens side.

Et team amerikanske forskere, sammen med ernæringsfysiolog Arne Astrup ved Københavns universitet, har sett på hva som skrives om slanking i mediene i USA, og så gått gjennom forskningen som undersøker påstandene.

De har funnet en del råd som holder vann, og også en god del som enten beviselig er feil eller som forskningen ennå ikke har konkludert om den ene eller den andre veien.

Visste du for eksempel at amming ikke hjelper barna til et slankt voksenliv? Eller at det å sette seg realistiske og moderate slankemål bare er tull?

– Det kan lett oppstå myter på et felt som mange interesserer seg for, sier Astrup til forskning.no.

– Selv trodde jeg på myten om at amming reduserer risiko for overvekt. Det har jeg skrevet en masse steder.

Eksperimentelle studier som standard

Amming

Amming gir mange helsefordeler, men beskytter ikke mot overvekt senere i livet.

Foto: Colourbox

Forskerne deler opp rådene i tre grupper – fakta, antagelser og myter. For at noe skulle regnes som fakta, måtte det være bevist gjennom randomiserte, eksperimentelle studier.

Det er studier der du tar en gruppe mennesker, deler dem opp tilfeldig i to eller flere grupper og gir dem forskjellige opplegg å følge. Så sjekker man om de to gruppene får forskjellige resultater.

– Årsak og virkning kan ikke dokumenteres av en observasjonell studie, der man følger folk og så forsøker å se effekter, sier Astrup.

– Vi har mange eksempler på gale konklusjoner fra slike studier, for eksempel at vitamin E forebygger risiko for hjerte-karsykdom. Faktum er at vitamin E heller øker risikoen for blødninger.

Så, til mytene:

1.Hvis man gjør små og varige endringer i hvor mange kalorier man inntar eller forbrenner, vil det føre til stort vekttap i det lange løp.

Det er tull, konkluderer forskerne. Flere vitenskapelige studier har vist at kroppen har en fantastisk evne til å kompensere for endringer i energitilgangen, og dermed vil ikke effektene akkumulere seg.

2.Det er viktig å sette seg realistiske mål for vekttap, ellers er det større sjanse for at man gir opp.

Ifølge forskerne er det flere studier som viser at de som setter seg ambisiøse mål, lykkes best.

3.Det er bedre å slanke seg langsomt, fordi man lettere legger på seg igjen om man går ned i vekt fort.

Det er feil – tidligere studier viser at folk som går ned i vekt kjapt, som regel veier mindre flere år senere enn de som kvitter seg med kiloene sakte.

4.Pasienter som føler seg ”motivert” til å slanke seg er tilbøyelig til å gjøre de nødvendige livsstilsendringene, og det bør derfor være en faktor i hvem som får hjelp til å slanke seg.

Studiene forskerne har gått gjennom viser at det å måle hvor motiverte folk er verken forutsier hvor mye de går ned i vekt eller hjelper dem til vekttapet.

5.Gym er viktig for å redusere og forhindre barnefedme.

Gym kan tenkes å spille en viktig rolle i samarbeid med andre tiltak mot fedme blant barn og ungdom, men studiene som har vært gjort på feltet gir ikke belegg for å si at gym alene hindrer overvekt. Slik skolen er organisert i dag, tror ikke forskerne det er mulig å få til så mye gym at det monner.

6.Amming beskytter mot fedme senere i livet.

Amming er viktig for en haug av helsefaktorer, men studiene som knytter amming til redusert risiko for overvekt viser ingen sammenheng mellom de to.

7.Man kan forbrenne opptil 300 kalorier i løpet av et enkelt samleie.

Og igjen: feil. Slike anslag tar ikke hensyn til at vi også har en grunnforbrenning, slik at den eventuelle kalorigevinsten fra sex må være det som forbrennes i tillegg til det du ville forbrent om du satt i sofaen. En mann i trettiåra som har sex i seks minutter vil forbrenne 21 kalorier – 14 kalorier mer enn det han ville forbrent foran TV-en.

Frokost – myte eller fakta?

Norsk frokost

Hjelper frokosten oss til å holde oss slanke? Forskerne kan ennå ikke si for sikkert.

Foto: Berit Keilen / Scanpix

Blant de seks antagelsene finner vi for eksempel påstanden om at en sunn frokost er viktig for å gå ned i vekt. Forskerne har funnet to eksperimenter som undersøker frokostens påståtte helsegevinst.

Den ene viser ingen gevinst av å spise frokost. Den andre viser omtrent det samme, men den har som forbehold at hvilke vaner du har fra før, kan ha noe å si.

Deltagerne som måtte endre vanene sine for å følge programmet – som enten gikk fra å ikke spise frokost til å begynne å spise frokost, eller omvent – hadde en viss effekt av det.

– Der er ingen tvil om at frokost har en verdi for både læringsevne og prestasjoner, men om den bidrar til å forebygge overvekt er ikke dokumentert, sier Astrup.

Han og kolleger ved Københavns universitet forsøker nå å bringe litt mer klarhet i spørsmålet. De har for tiden et forsøk gående, der litt over 300 overvektige personer tester ut forskjellige frokostregimer.

En tredjedel av deltagerne spiser en sunn frokost før kl 10 om morgenen, mens en annen tredjedel hopper helt over dagens første måltid. Den siste gruppa har ikke fått noen spesiell beskjed om hvordan de skal spise om morgenen.

Astrup og kollegene skal så finne ut av hva – om noe – som skjer med vekta til deltagerne.

Studien ble påbegynt rett etter nyttår, så ennå må vi vente en stund før resultatene er klare.

Fakta: Færre kalorier og trening hjelper

Rund dame trener

Trening og færre kalorier inn en ut er fortsatt en oppskrift for suksess.

Foto: Vasiliy Koval / Colourbox

At Astrup og de andre forskerne fant syv myter betyr imidlertid ikke at de ikke vet noen ting om slanking. De har også funnet fram til ni fakta – vitenskapelig beviste faktorer som faktisk hjelper deg med å gå ned i vekt.

Det er, som alltid, de kjedelige og de vanskelige tingene:

For det første er det å spise færre kalorier en dokumentert måte å gå ned i vekt på, og det samme er å trene mer. Økt fysisk aktivitet fungerer imidlertid bare om du får i deg mindre enn du forbrenner – trening alene er ikke nok.

For barn fungerer slankeprogrammer som involverer foreldrene og livet i hjemmet, viser studiene forskerne har gått gjennom.

Slankeoperasjoner og slankepiller godkjent

Så er det også noen lyspunkter: Det å være arvelig disponert for overvekt betyr ikke at du vil forbli overvektig. For de arvelig disponerte er en endring i livsstil et like effektivt tiltak som de beste slankemedikamentene på markedet.

Forskerne setter også godkjent-stempel på bruk av slankemedisin, altså piller som skal hindre kalori- eller fettopptak, som en måte å gå ned i vekt på. Det gjelder imidlertid bare så lenge du forsetter med medikamentene.

Slankeoperasjoner vil for visse pasienter føre til et betydelig vekttap, samt lavere risiko for diabetes og andre medfølgende sykdommer.

Den fullstendige lista over alle mytene, antagelsene og faktaene kan du lese i den vitenskapelige studien. Den er skrevet på engelsk, men den er skrevet på et forståelig språk, også for de av oss som ikke er leger.