NRK Meny
Normal

Synske nordmenn

Kjært barn har mange navn, men hvem skulle tro at Opal, Wizard og Origo er på samme lag som Fløttumsgutten, Vistemannen og Snåsakallen?

Synske nordmenn
Foto: Colourbox

Søker du på nettet, blir du fort overveldet av de som påstår å ha synske evner. De har ofte felles markedsføring, bruker mystiske navn i omtale av seg selv – som for eksempel Eona, Opal, Wizard eller Pierre. I tillegg er det nærmest ingen grenser for hva de er i stand til å gjøre for deg.

Fjernhealing fra Egypt


Enkelte tilbyr seg å være medium til ’den andre siden’, andre kan helbrede deg eller din hund over telefonen mens atter andre tilbyr fjernhealing fra Egypt. Et fellestrekk er at samtlige tar seg grovt betalt. Du må regne med flere hundre kroner for en telefonsamtale på ti minutter. Egyptvarianten koster for øvrig 600 kroner.

Rimeligere med Snåsa

Har Snåsamannen helbredende kraft?
Foto: Nyhetsspiller / Scanpix

Da er det rimeligere å dra til Snåsa. I hvert fall mens Joralf Gjerstad fremdeles hjalp tilreisende fra et hotellrom på Snåsa hotell . Gjerstad kom på alles lepper denne vinteren etter boksuksessen ’ Snåsamannen ’, ført i pennen av Ingar Sletten Kolloen. Møtet med den stillfarne snåsningen skapte en voldsom debatt om hvorvidt mennesker kan ha overnaturlige evner.

Stillfarne nordmenn

Men vi har hatt flere sindige nordmenn med tilsynelatende overnaturlige evner. Den mest kjente er trolig Marcello Haugen (1878-1967). Han ble berømt langt ut over landets grenser for det omverdenen mente var klarsynthet og legende kraft.

Fløttumsgutten

For 102 år siden ble tilnavnet Fløttumsgutten ensbetydende med klarsynthet. Oslopolitiet sto nemlig uten spor i letinga etter den seks år gamle Gudrun Klausen som hadde forsvunnet under lek noen dager tidligere. Den antatt synske Johan Fløttum (14) fra Singsås ble kontaktet og ’så’ at ei lita jente var ’i følge med noen reisende’. Dette fikk Gudrunjegerne til å starte ei klappjakt på taterne . Dramaet endte til slutt helt resultatløst utenfor ei hule i skogen på Flå i Sør-Trøndelag.

Noen 'så' Gudrun

Året etter ble saken oppklart. Liket av ei barnejente ble i 1908 funnet i avløpet under Victoria Terrasse i Oslo. Klær og sko tydet på at dette var den savnede jenta. Det hører med til historien at Emil Knudsen fra Trondheim på et svært tidlig tidspunkt i letinga skal ha ’sett’ skjebnen til Gudrun, men at hysteriet og taterjakta overdøvet hans innspill til politiet.

Les mer om Emil Knudsen her .

Påviste funnsted i Sverige

Den mest kjente norske kvinnen som påsto at hun hadde synske evner, var Anna Elisabeth Westerlund (1907-1995). Westerlund arbeidet en del med politiet i forsvinningssaker, og påviste ifølge svensk politi funnstedet etter en savnet svensk kvinne. På 70-, 80, og 90-tallet hadde hun faste spalter i norske ukeblad.

Lokale 'healere'

I kjølvannet av Snåsamannen, dukker det også opp historier om lokale 'healere'. I Troms skal Bjarkøymannen ha operert, mens Vistemannen skal ha hjulpet folk i Rogaland.