Sverdet fra ”Slaget på Re”

Tjuefem centimeter av et 850 år gammelt sverd var det mest iøynefallende funnet som ble gjort en torsdag i september da fylkesarkeologene i Vestfold ville finne ut eksakt hvor Erling Skakke og, 14 år senere, sønnen Magnus møtte sine fiender.

Sverdtupp fra slaget på Re
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Hør Verdt å vite Spesial om letingen etter de nøyaktige slagstedene.

Det er de berømte slagene på Re som fylket og kommunen nå vil gi en nøyaktig plassering på kartet. Det er nemlig svært vanlig at stedsangivelser i sagaene refererer til det nærmeste kjente sted eller landemerke, men ofte ikke sier noe om avstanden dit.

Erik Opsahl

-Et eller annet sted på denne enorme sletta braket de sammen, forteller historiker Erik Opsahl.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Det er derfor ofte et mange kvadratkilometer stort område som er interessant for arkeologer som ønsker å finne det eksakte slagstedet. Når det gjelder slaget på Re i 1163 gir Snorres beskrivelser noen opplysninger, det skal blant annet ha skjedd nede ved elven, mens slag nummer to, i 1177, bare fant sted ”på Re”.

Slaget i 1163

Lena Fahre

Arkeolog Lena Fahre er prosjektleder for ”Slagene på Re”. Hun er også selv fra området.

Foto: Ivar Grydeland / NRK
Slagfeltsarkeolog med metalldetektor

Metallsøkerne som brukes må omprogrammeres. Fra fabrikken er de innstilt på edle metaller som gull, sølv og kobber. Slagfelt-arkeologer må ha utslag på jern også.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Det var 1560 mann i Erling Skakkes hær som kom opp fra Tønsberg. Kun tolv kjøpmenn ble igjen for å forsvare byen. De møtte Sigurd Jarls hær som besto av 600 mann. 42 av Sigurds menn falt, mens Erling Skakke bare mistet ”noen få”. Sagaen forteller at Endrine Unge ble drept sju dager senere, noe som tyder på at stridighetene varte lenge.

Slaget i 1177


Nå er det Erling Skakkes sønn Magnus som leder hæren fra Tønsberg. De teller nå 1800 våpenføre menn og møter denne gangen Birkebeinerne, ledet av Øystein Møyla. Hans hær var muligens enda litt større. ”En mengde menn falt”, sier sagaen.

Svensk ekspertise

Arkeologene i Vestfold måtte til Sverige for å få hjelp til å finne slagstedene. Bo Knarrstrøm og hans ”slagfeltsteam” er kjent for alltid å finne det de leter etter.

En grundig gjennomgang av historisk materiale og tidligere funn ligger i bunnen når arkeologene prioriterer området, tar fram metallsøkerne og systematisk går over det i to meter brede striper.

-Det er ikke enkeltgjenstander, men sammensetningen av funnene som til slutt gjør at vi kan si: Her var det slaget sto, sier Bo Knarrstrøm. Det er nemlig ikke bare pil- og lansespisser av jern som forteller at det har vært kamp her. Under et slag faller det alltid av spenner, hekter, remmer og deler av brynjer.

En sverdtupp

Sverdet graves opp

Arbeidet på den resterende delen av åkeren stoppet opp da Håkan Svenssons sverddel ble gravet opp.

Foto: Anitra Fossum

Arkeologer er nøkterne mennesker. Selv når den 25 centimeter lange tuppen av et sverd ble gravet opp, var jubelen svært avmålt. Man måtte vente til et røntgenbilde kunne bekrefte funnet.

Sverdet fra "Slagene på Re"

Sverdet lå to centimeter under pløyelaget. Det vil si den delen som bonden snur et par ganger i året.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Og det skjedde snaue to uker senere. Da ble det også klart at en mengde andre funn som, på grunn av jord og leire, ikke var så lette å identifisere, også kunne klassifiseres som slagfeltgjenstander.

Røntgenbilde diverse funn Slagene på Re

Røntgenbildet som ble tatt på Kulturhistorisk Museum levner ingen tvil: Dette er våpen og våpendeler, forteller seksjonsleder Frode Iversen.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Er stedet funnet?

Bo Knarrstrøm
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Åkeren ved Ramnes prestegård er en meget het kandidat til slagstedet i 1177, slår Lena Fahre fast. Det må imidlertid foretas flere undersøkelser og det må gås flere runder med Bo Knarrstrøm (bildet) og det svenske slagfeltteamet før historiebøkene vil bli komplettert.