Den beryktede pesten Svartedauen, er slett ikke død, men lever i beste velgående flere steder i verden. Nå viser ny forskning at klimaendringene i verste fall kan føre til en ny økning av pesttilfeller hos mennesker.
Nils Christian Stenseth
Foto: Ivar Grydeland / NRKStadige utbrudd
Per i dag rapporteres det årlig om flere tusen nye tilfeller av byllepest, og mindre epidemier av pesten bryter ut med jevne mellomrom. Kina er et av landene som er rammet. Der er ulike arter av rotter bærere av pesten, en sykdom som forårsakes av en bakterie, og som, når menneskene rammes, er svært smittsom.
En internasjonal gruppe forskere under ledelse av professor Nils Chr. Stenseth ved Centre for Evolutionary and Ecological Synthesis ved Universitetet i Oslo, har de siste årene jobbet for å lære mer om byllepesten.
Forekomst øker med klimaendringer
De har blant annet funnet at forekomsten av pestbakterier blant ørkenrotter øker i takt med klimatiske faktorer, en varm vår og fuktig sommer gir mer byllepest.
Øker temperaturen om våren med én grad, vil dette føre til mer enn 50 prosent økning i bakterietettheten,
Historikere har også bevist at været var fuktigere og varmere enn vanlig da Svartedauden startet sin dødsmarsj over kloden. Det samme var tilfelle, da den tredje pestpandemien startet i Asia i 1855. Denne pesten drepte mer enn 12 millioner mennesker bare i Kina og India alene.
Spres med lopper
Professor Zhibin Zhang med en av Kinas fryktede pestsprederne.
Foto: Ivar Grydeland / NRKForskerne har så langt ikke kartlagt hvorfor de finner denne sammenhengen mellom klimaet og pesten, men de jobber nå for å hindre nye epedemier.
I Kina har forskerne blant annet satt igang en intens overvåkning av landets mange bestander med gnagere. Årsaken er rottenes rolle i spredning av sykdommen. Gnagerne er bærere av pestbakterien, og lopper som suger blod først av dem og siden av mennesker, gir pestutbrudd.
Slike smittekjeder krever både et stort antall gnagere og et tilstrekkelig antall lopper som kan spre bakteriene.
Sprayer med insektsmiddel
Antall gnagere varierer i sykluser på noen år, og når mengden av gnagere øker, vet forskerne at lopper og bakterier gjør det samme en viss tid etter.
Professor Zhibin Zhang er leder for Zoologisk Institutt ved The Chinese Academy of Sciences i Beijing, forteller at forskerne nå sprayer gnagerbestanden med et insektesmiddel når koloniene passerer et visst terskelnivå. På den måten har de klarte de å holde bakterien under kontroll.
HØR:
I skuffene på instituttet ligger et anseelig antall rotter som har gitt sitt liv for vitenskapen. De ligner jordrotter, med korte ører og haler og normalt holder de til i Mongola. Det river i nesa. –Det skyldes at de er innsatt med arsenikk ,forteller professor Zhibin Zhang. Ikke rart han nokså forsiktig drar et par rotter opp av skuffen slik at kollega Grydeland skal få fotografert. Hvorpå vi vennlig blir bedt om å vaske hendene.
Foto: Ivar Grydeland / NRK
