Svangerskapslengden påvirker barnets DNA

Forskerne vet at for tidlig fødte barn har større sjanse for å få problemer, enn barn som er født rundt termin.

Pustebesvær, øye- og lungesykdommer, og motoriske utfordringer er noen eksempler på utfordringer som kan ramme disse barna.

Nå har en internasjonal gruppe, inkludert forskere fra Norge og Sverige, sett på hva lengden på svangerskapet har å si for barnas genaktivitet.

Genene styrer alle prosessene i kroppen vår. Forskerne vet at hvis gener blir skrudd på eller av, på feil tidspunkt i fosterlivet, kan det føre til feilutvikling eller til helseutfordringer senere i livet.

Gener av og på

– Hvis vi vet hvorfor premature rammes, har vi muligheten til å forebygge at de utvikler komplikasjoner og negative helseeffekter, sier hovedforfatter bak studien, Erik Melén, ved Karolinska institutet.

En av prosessene som styrer hvor aktivt et gen skal være heter DNA-metylering. Når metylmerker blir satt på et gen fungerer dette som en lysbryter i cellen og genet blir skrudd av.

I denne studien har forskerne analysert DNA-metylering fra navlestrengsblod fra 6000 barn født i uke 27 til 40.

I tillegg har de fulgt DNA-metylering i blodceller fra barn i 4-årsalderen fram til de er tenåringer.

– Vi så en sterk kobling mellom svangerskapslengden og endring i DNA-metylering på flere tusen gener, forteller Melén.

Ifølge han har barna som er født for tidlig større endringer på genene sine, enn de som er født rundt termin.

– Det er en kobling mellom genene som er forandret og problemer med utvikling, vekst, sykdom og immunforsvar.

Studien er publisert i Genome Medicine.

Varer helt til tenårene

Et funn viser at 17 prosent av endringene i DNA-metyleringen hos for tidlig fødte barn ble funnet når barna hadde blitt eldre.

Det kan tyde på at påvirkningen av genaktivitet i mors liv, varer helt til barna blir tenåringer.

Dette kan være en del av svaret på hvorfor noen får helseproblemer senere i livet.

– Funnene er et steg i riktig retning for å forstå hvorfor noen premature barn rammes, sier Melén.

Ønsker å forstå mer

Forskerne poengterer at det trengs flere studier for å kunne si med sikkerhet hva disse endringene på genene fører til.

– Målet er å finne ut av hvilke gener som er koblet til helserisikoene disse barna kan bli rammet av, sier Melén.

Ragnhild Eskeland er førsteamanuensis ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Hun mener studien er interessant.

– En god del av DNA-metyleringene som er funnet i denne studien, overlapper med metyleringsendringer fra andre lignende studier. Men vi trenger flere studier for å forstå hele bildet.