Eplefasong kan krympe hjernen

Vi vet at overvekt og fedme er knyttet til høyere risiko for sykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og demens. Nå viser flere studier at fettet også ser ut til å kunne påvirke hjernevolumet.

Nylig publiserte blant annet en britisk forskergruppe en studie der de har undersøkt hvordan overvekt, ut fra målene BMI og midje-hofte-ratio, altså forholdet mellom livvidde og hoftemål, påvirker hjernevolum.

I studien ble hjernene til over 9600 personer skannet. De hadde en snittalder på 55 år.

Forskerne så at de med høy BMI og mye fett, spesielt rundt magen i forhold til hoften, hadde mindre hjernevolum enn deltagerne som var lettere.

Da hadde de justert for andre faktorer som vi vet kan påvirke hjernevolum, som alder, fysisk aktivitet, røyking og høyt blodtrykk.

Forskerne bak studien understreker at selv om at de fant en sammenheng mellom fedme og mindre hjerne, så vet de ikke nok om hvordan det henger sammen.

– Det er uklart om disse avvikene i hjernestrukturene fører til overvekt eller om overvekt fører til disse endringene i hjernen, skriver de i rapporten.

Funnene uroer

Mindre hjernevolum betyr ikke lavere intelligens, og en liten hjerne kan fungere like bra som en større. Likevel er forskere opptatte av å opprettholde volumet for sikre funksjonen og redusere risiko videre i livet.

– Tidligere forskning har koblet krymping av hjernen til hukommelsestap og høyere risiko for demens, skriver Mark Hamer om bakgrunnen for studien. Hamer er en av forskerne bak studien som nylig publisert i tidsskriftet Neurology.

– Vi er opptatt av at jo mer hjernevolum vi har, jo flere hjerneceller og forbindelser har vi, forteller Asta K. Håberg. Hun er hjerneforsker og professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU.

– Med større volum har vi mer å gå på. Derfor er vi opptatte av at hjernevolumet skal holde seg så godt som mulig livet ut, sier hun.

Fant mindre grå substans

– Generelt så skrumper hjernen vår litt inn når vi blir eldre. Aldring vil bidra mest, men vi vet at andre faktorer gjør at hjernen skrumper raskere, forteller Håberg.

Den britiske forskergruppa fant spesielt at grå substans så ut til å bli mindre med mye fett.

– Grå substans er viktig for å holde hjernen frisk. Det er der de fleste nervecellene er, sier NTNU-professoren.

Hun forteller at den engelske studien bekrefter noe flere studier har vist tidligere.

Hun understreker at slike studier forteller om trekk på gruppenivå. Det sier ikke noe om enkeltindivider.

– Dette betyr ikke at alle personer med mye fett rundt magen har liten hjerne, sier Håberg.

Viktig for å forebygge

I den britiske studien kommer det ikke klart frem om den faktisk reflekterer befolkningen, eller hvilken helsebakgrunn deltagerne hadde.

– Den er likevel er interessant. Slike observasjoner er viktige for at vi skal få fart i jobben med å forebygge for en bedre hjernehelse, mener Håberg.

Fant at fordeling av fett på kroppen betyr mye

Asta K. Håberg er sammen kolleger selv i sluttfasen av en lignende studie. Gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har de skannet hjernene til over tusen nordtrøndere mellom 50 og 65 år. Disse bildene har de igjen koblet opp mot en rekke faktorer man tror kan påvirke hjernevolumet.

– Aldring betyr mest, men vi finner også at det er mye magefett og høyt midjemål i forhold til hoftemål, som ser ut til å bidra mest til at hjernen synker sammen og krymper.

I vårt materiale ser ikke BMI ut til å spille så stor rolle, avslører forskeren.

Det var altså ikke mengden fett som gjør størst utslag i det trønderske materialet, men fordelingen av fettet på kroppen.

– Det som er så fint er at vi også ser at det å gå ned i vekt gir mindre tap av hjernevev. Det hjelper altså få ned midjemålet, forteller Asta.

Mindre hjerne øker risiko

NTNU-forskerne er nå spente på å følge utviklingen av hjernevolum over tid. De skal også utforske hvordan krympingen påvirker hukommelse.

– Det er fremdeles vanskelig å si noe konkret om hvordan en mindre hjerne påvirker hvor godt den fungerer. Men, det vi vet er at den er mer sårbar for sykdommer som demens, sier Håberg.