Hopp til innhold

Studie: Cellene våre kan tilpasse seg vektløshet

På under et minutt klarte immunceller fra rotter å tilpasse seg vektløshet på Den internasjonale romstasjonen. Det kan være gode nyheter for fremtidens astronauter.

Astronauten utfører eksperimentet ombord på ISS, den Internasjonale Romstasjonen

ESAs astronaut Samantha Cristoforetti utfører eksperimentet om bord på Den internasjonale romstasjonen, ISS.

Foto: NASA

– Dette forsøket er et av mange eksperimenter som kan gjøre oss i stand til å reise langt, forteller Erik Tandberg som er tilknyttet Norsk Romsenter.

Om bord på Den internasjonale romstasjonen, ISS, gir den lave tyngdekraften oss mulighet til å finne løsninger på mange av utfordringene vi vil møte på en lang tur i verdensrommet.

Forskere fra Universitetet i Zurich forsket på immunceller i vektløs tilstand

Utstyret de brukte til eksperimentet på immuncellene ble sendt opp til ISS.

Foto: C. Thiel og Airbus DS

Slått helt ut

Forskere fra Universitetet i Zürich har publisert studien i nature. Utstyret med cellene som skulle studeres, ble sendt opp til romstasjonen i en sentrifuge som ga dem en kunstig tyngdekraft frem til eksperimentet skulle settes i gang.

Når de så var klare til å gjennomføre eksperimentet, kunne de slå av sentrifugen og følge med på hva som skjedde med cellene da de ble utsatt for vektløshet.

Det viste seg at immuncellene ble slått helt ut. Det som overrasket forskerne, var at cellene allikevel kom seg «ultra- raskt» og fungerte igjen.

Enorm tilpasningsdyktighet

– Ultra- raskt, forteller Oliver Ulrich, professor på institutt for anatomi ved Universitetet i Zürich, betyr i dette tilfellet full gjenopprettelse etter bare 42 sekunder.

Cellene fortsatte også å fungere som normalt resten av tiden.

Forskerne mener dette tyder på en enorm tilpasningsdyktighet hos cellene. Ingen forhold på jorden kan ha selektert for dette i evolusjonen, så dette er en tilpasning organismene klarer å gjøre der og da.

Mange utfordringer for astronautene

– Dersom immuncellene vårt klarer å tilpasse seg vektløshet, er det viktig kunnskap, sier Tandberg. Det er viktig på en tur der astronautene skal reise lenge og leve tett sammen, for eksempel til Mars.

Erik Tandberg ved Norsk Romsenter

Sivilingeniør og romfartsekspert Erik Tandberg antar at vi kan få en bemannet ferd til Mars om femten til tjue år.

Foto: Norsk Romsenter

Les også: – Beste kandidat til nå for å finne liv utenfor jorden

Erik Tandberg sier det gjenstår mange utfordringer før vi kan sende astronautene trygt av sted til den røde planeten. Hvert eneste forsøk som gir oss mer kunnskap om hvordan både mennesker, planter og fysikken reagerer i vektløs tilstand, er viktige skritt på veien.

– Nå har de for eksempel klart å dyrke salat som astronautene kan spise, forteller han.

Mars om femten til tjue år

Tandberg antar at NASA kan sende et bemannet fartøy i bane rundt Mars uten å lande i løpet av første halvdel av 2030- tallet, og kanskje en ferd der de lander på planeten noen år etter det.

– Men det er høyst usikkert når dette skjer, kanskje må vi få et nytt romkappløp eller press fra private aktører for å få opp tempoet, sier Tandberg, som selv var med og kommenterte månelandingen på NRK i 1969.

Se video: Månelandingen – århundrets tv-sending