Storverk om Romalderen

Med boken "Romalderen" har Erik Tandberg levert sin hittil største og mest systematiske framstilling av 50 års virksomhet i verdensrommet.

Buzz Aldrin og Erik Tandberg
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

I et halvt hundre år har Erik Tandberg holdt seg ringside verdensrommet, og fulgt tett på de store hendelsene helt siden kappløpet om rommet startet for alvor med den første Sputnik 4 oktober 1957. Knapt noen, også i internasjonal sammenheng, har som Tandberg, levert et så omfattende formidlingarbeid om mennesket og romalderen. Med utrettelig energi og dedikasjon har han gjort denne virksomheten allment kjent, gjennom bøker, foredrag og artikler, radio og fjernsyn.

 

Stor og systematisk

Med boken "Romalderen" har Erik Tandberg levert sin hittil største og mest systematiske framstilling av 50 års romvirksomhet, som vanlig forankret i hans faglige innsikt og grundighet.

Et rikt billedmateriale gir liv til forståelsen av såvel verdensrommets uendelighet som til tekniske detaljer på mikronivå. Samtidig som boken kan fungere som er et leksikalsk oppslagsverk om romferder, nyttesatelitter og rakettmotorer så er den også en krønike om menneskets higen ut mot rommet, om de store tanker som drev de første pionerene:  russiske Konstantin Tsiolkovskij, amerikaneren Robert Goddard og den ungarskfødte tyskeren Hermann Oberth. Av disse omtales den ukjente Tsiolkovskij som "størst av de store", og den som tydeligst, i sin kosmiske filosofi, har markert de store visjonene om at "Jorden er ikke menneskets naturlige hjem - mennesket tilhører Kosmos".

Erik Tandberg

Erik Tandberg holder foredrag da Nordens første astronaut Christer Fuglesang skulle skytes opp i rommet.

Foto: Andersen, Ståle / SCANPIX

 

Dramatisk start

Når Tandberg løfter fram visjonære tanker fra fjerne år, så trekker han opp et filosofisk perspektiv på romvirksomheten som vi sjelden møter. 50 år i rommet utgjør bare selve unnfangelsen og den spede barndom, et komma i en roman som ennå ikke er skrevet. Men dette første lille kapittel i historien om mennesket og verdensommet er fylt med dramatikk og spennende som en krimroman. Særlig gjelder det de første 10 - 15 årene fram mot månelandingen sommeren 1969.

Etter å ha utviklet rakettvåpen for tyskerne i krigsårene drar Werhner von Braun etter krigen til USA sammen med et kobbel av tyske ingeniører. De blir grunnstammen i det amerikanske romfartsmiljøet, og hele verden venter at de skal gjøre nye framstøt mot verdensrommet. Det er kald krig, og i Sovjetunionen holder forskere og myndigheter sine kort tett inntil brystet. Det store navnet er Sergej Koroljov, men han fengsles av Stalin. Når han endelig, etter flere år, kommer fri, så bygger han raskt opp et romfartsmiljø som totalt overrumpler verden, med Sputniksjokket, med Laika, med Jurij Gagarin. Amerikanerne er panikkslagne.

 

Amerikanerne satser

Erik Tandberg tegner opp dette konfliktbildet i både et politisk og ideologisk lys og med detaljert nærvær til både romfartsteknologi og menneskelige triumfer og tragedier.

Han var selv student i USA i disse årene, og forteller levende om dette amerikanske trauma som endte med at president John F Kennedy gikk på talerstolen i Kongressen 25. mai 1961, og forpliktet sitt land til om å bringe mennesker til månen og få dem trygt tilbake i løpet av 1960-årene. Et prosjekt med uhyre høg risiko, men de lyktes.

For Erik Tandberg er dette romfartshistoriens definitive høydepunkt, og derfor gjør han grundig rede for USAs stegvise strategi med Mercury- og Gemini-programmet før Apollo-ferdene som, med Apollo 11, førte de første mennesker i land på et annet himmellegeme.

Men Tandberg vender også sin interesse mot Sovjetunionen i disse årene. Her ble måneplanene raskt lagt til side. Det skulle nå satses på romstasjoner. Allerede i 1971 ble den første Saljut-stasjonen sendt opp, senere kom seks til i samme serie før romstasjonen Mir ble base for den viktigste romvirksomheten. Nå har den internasjonale romstasjonen ISS tatt over som det viktigste sentrum i rommet.

 

Grundig og lesbar

Erik Tandberg guider leseren stødig gjennom alle viktige faser i erobringstoktet mot universet.

Selve fortellingen, den store historien med bilder, fyller det meste av de 330 sidene. Opplysninger om tekniske spesifikasjoner, tidspunkt og persondata har funnet sin plass i egne kolonner. På denne måten gjør lay-out og grafiske orden boken meget lesbar både for den generelt og den spesielt interesserte.

Forfatteren makter også å gi et menneskelig ansikt til denne høgteknologiske virksomheten – ikke minst gjennom triumfene og tragediene, og da særlig knyttet til de lite omtalte Sojuz-ulykkene i Sovjet, og katastrofene med romfergene Challenger og Colombia.

 

 

Bokomslag Romalderen

Erik Tandbergs bok 'Romalderen'. 327 sider lang og utgitt av DAMM forlag 2007.

Foto: Sverre Krüger / NRK

En klassiker

Men historien om romalderen, slik Tandberg tegner den opp for oss, handler ikke bare om teknologi. triumf og tragedie. Han løfter óg fram fortellingen om hvordan mennesket kan nyttiggjøre seg verdensrommets muligheter gjennom satellitt-informasjon særlig innen navigasjon, kommunikasjon og meteorologi. Ikke minst har satelittene levert helt avgjørende data om isavsmeltning, temperaturer og annen klimarelatert informasjon.

Med boken "Romalderen" har vi fått et etterlengtet standardverk om et av de aller viktigste fagfelt i det moderne samfunns historie. Men boken er óg noe mer. Den inviterer til en odyssé inn i framtiden og til erkjennelsen av å være tilstede i et univers av uendelige dimensjoner. En romjulsdrøm av ei bok. 

 

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)