Malplassert vikinggrav med mystisk kvinne skaper hodebry for arkeologer

Etter flere uker med møysommelig arbeid var arkeologene på Hestnes i Trøndelag lei av kjedelige funn. Lenge kunne de kun skryte av stolpehull og kokegroper.

Letingen etter forhistoriske minner gikk med andre ord ganske tregt.

Da spor etter en firkantet konstruksjon dukket opp, tenkte feltleder Eystein Østmoe de hadde funnet nok en moderne sak.

Det var ikke før han så det den sorte og fettede jorda at interessen ble vekket. Dette er nemlig tydelige tegn på at et dødt menneske har ligget begravd i svært lang tid.

Overraskelsen var derfor stor siden det ikke er andre gravsteder i området.

Men det skulle vise seg at funnet i seg selv, ga forskerne flere spørsmål enn svar.

Ei grav for de mer urbane

Den firkantede saken er restene av det som en gang har vært et gravkammer i tre. Det man kaller en kammergrav.

Funnet på Hestnes i Heim kommune, i motsetning til stedet, skal være av den urbane typen.

Arkeolog og prosjektleder Raymond Sauvage, forteller til Gemini at slike kammergraver er uvanlige i denne delen av Norge. De skal først og fremst ha vært populære blant byfolk, da konsentrasjonen av slike graver befinner seg rundt de tidlige sentrale strøkene.

Dette er en type grav som hovedsakelig er utbredt i Birka i Sverige, og de tidligere danske områdene – det vil si Danmark med Skåne, sørøstlige deler av Norge og Hedeby i dagens Tyskland.

– Dette slår meg som et uvanlig funn. Kammergraver er elitegraver, og er ofte funnet i urbane kontekster eller i alle fall på steder med større gravsamlinger, sier Marianne Moen til NRK.

Hun har skrevet doktorgrad om vikingtiden, med hovedvekt på kjønnsroller.

Ifølge arkeologene, peker gavene i graven på at det er ei kvinne som har ligget der. Og beregninger viser at hun ble gravlagt for omtrent tusen år siden.

Arkeologene er usikre på om de noen gang vil få svar på akkurat dette, men ulike rester fra den siste hvilen kan gi en pekepinn videre.

Rester av tenner og bein

Selv om denne gravsorten er et uvanlig funn i Trøndelag, er det ikke direkte overraskende, ifølge forskerne på prosjektet.

Det var svært vanlig at vikingene reiste langt vekk for å bygge nettverk. Allianser og vennskap var viktig i samfunnet på denne tiden. Arrangerte ekteskap var heller ikke uvanlig.

Materialene i graven kan tyde på at kvinnen kommer fra de sørøstlige delene av Skandinavia, og at hun ble gravlagt i henhold til sin egen kultur.

– Det å finne en kvinne i en utpreget elitegrav, i et område hvor slike graver ikke er vanlige, forteller meg at vi her har å gjøre med en person som var viktig i lokalsamfunnet. Her kan vi lære noe om de potensielle kulturkontaktene. Man ser manifesteringer av innflytelse fra andre områder, sier Marianne Moen.

Blant gjenstandene i graven ble det funnet en drøss av grønne og lilla miniatyrperler. Hittil har forskerne talt 339, for å være helt eksakt.

Men den sikreste kilden de har for å få flere svar, ligger i skålspennene. Disse ble brukt til å holde kjolene på plass. Inne i disse fant konservatorene nemlig rester etter både tenner og bein.

Dersom materialet er godt nok bevart, kan analyser forhåpentligvis gi svar på om hvor kvinnen kom fra og hvem hun var.