De fleste fargene vi ser, består av pigmenter. Men pigmentene brytes ned over tid, og det er det som gjør at fargene falmer. I naturen fins det derimot flere eksempler på strukturfarger - det vil si farger som varer evig. På Fysisk Institutt ved Universitetet i Sydney i Australia har en forskningsgruppe finstudert sommerfuglvinger i et forsøk på forstå hvordan insektet klarer å produsere evige farger.
Mikroskop og data
Elektronmikroskopbilde av sommerfuglvinge.
Ved hjelp av et elektronmikroskop fikk de meget detaljerte bilder i stor størrelse. Dette var likevel ikke detaljert nok. Teknikken ga kun todimensjonale bilder - på tross av at strukturen var tredimensjonal. Gjennom en lang serie med avansert dataarbeid kunne de tredimensjonale bildene settes sammen omtrent på samme måte som et CT-bilde - eller et computer-tomografi-bilde - av menneskekroppen.
Fant oppskriften, men ikke produksjonsmåten
Maryanne Large har funnet oppskriften.
Fysiker Maryanne Large tror at rendene på overflaten samler lys og leder det inn i en bikubestruktur lenger nede. Der spretter lyset rundt og spaltes. Men - det er bare grønt lys som slipper ut gjennom gitteret. Selv om de australske fysikerne etter hvert kjenner oppskriften på sommerfuglenes evige farger, er det likevel ikke slik at det bare er å sette igang å produsere slike intelligente farger selv. Dagens produksjonsteknologi klarer nemlig ikke å gjenskape de kompliserte strukturene i vingen som sommerfuglen bygger opp celle for celle. Men den dagen noen klarer å få det til - da kan de innviklede strukturene gi klare fortrinn. For eksempel vil de kunne brukes i sikkerhetskodene i kredittkort. - Nettopp fordi det er så vanskelig å gjenskape strukturfarger, er de også meget vanskelige å forfalske, sier fysiker David MacKenzie.
Gullmusas lysoverføringer
Havmarken "gullmus" er dekket av grønne hår med fantastisk struktur.
En annen art som også lager strukturfarger, er gullmus (aphrodita aculeata) - en mark som lever i havet. Den er dekket av grønne hår, men ingen vet hvilken hensikt de har. Det fysikerne i Sydney derimot vet, er at fargen produseres ved hjelp av en utrolig mikrostruktur inne i hårene som omgir den nederste delen av gullmusas kropp. Ved hjelp av kraftig forstørrelse kan man se strukturene som skaper farge. De ligner på strukturene i moderne optiske fibrer - med et viktig unntak: Hårene til gullmusa overfører lys mye mer effektivt.
Strukturen i gullmusas hår ligner på optiske fibre.
Med andre ord: Å kopiere gullmusas strukturer i produksjonen av optiske fibrer, vil kunne øke frekvensen på signalene. Da kan man sende mer informasjon på en gang. Det kan være et viktig skritt mot en ny superdatamaskin. Men disse teoriene hører foreløpig hjemme i framtida. Det vi vet nå, er at en uanselig sommerfugl bærer på store mengder misunnelsesverdig høyteknologi.
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 9. oktober.