Ny romsonde kan hjelpe oss å forstå solvindene

Solas komplekse magnetfelt kan bli avslørt ved hjelp av norsk teknologi når romsonden Solar Orbiter nå er på vei mot sola.

Illustrasjon av romsatellitten Solar Orbiter ved sola.

SKAL TA BILDER AV SOLA: Solar Orbiter skal gå i en elliptisk bane rundt sola. Forskerne håper bildene den tar kan bidra til å forstå hvordan magnetfelt påvirker solvindene.

Foto: Illustrasjon: / ESA/ATG Medialab

Det har vært nervepirrende dager med lite søvn frem mot oppskytningen for solforsker Terje Fredvik og kollegaene hans ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

– Det har vært veldig spennende, sier Fredvik.

Men nå vet de at alt gikk etter planen da Solar Orbiter startet sin årelange ferd mot sola tidlig mandag morgen. Det er ESA (European Space Agency) som står bak sonden.

Den er nå på vei til en bane så nær sola som ingen annen europeisk sonde tidligere har vært.

– Solar Orbiter handler om forbindelsen mellom hva som skjer på sola og hva som skjer i rommet, sier professor Tim Horbury til BBC.

Solar Orbiter skytes opp fra Cape Canaveral Air Force Station i Cape Canaveral, Florida.

FLORIDA: Solar Orbiter ble skutt opp ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida.

Foto: JOE SKIPPER / Reuters

Perfekt avstand for fotografering

Samarbeidspartneren NASA håper sonden kan gi ny kunnskap om solas atmosfære, vind og magnetfelt. I tillegg vil sonden bli den første til å fotografere solas poler.

Andre solobservatorier har kommet enda nærmere, som NASAs Parker Solar Probe, men den ville blitt svidd i stykker hvis den tok bilder. Sonden som nå er skutt opp går akkurat i riktig avstand til å ta bilder.

Solar Orbiter skal også gå også i en spesiell, elliptisk bane som tar bilder av solas nord- og sørpol. Disse er svært vanskelig å se fra Jorda. Forskerne håper bildene kan bety at de vil skjønne mer om solvinden, altså partikkelstrømmen som stadig blåser ut av sola.

Solvinden er veldig knyttet til forholdene på polene. De raskeste solvindene sendes nemlig ut herfra.

kDNSIJxict8

MAGNETFELT: Bortsett fra på polene, er magnetfeltene skikkelig komplekse på sola. Dette skaper eksplosjoner og gasskyer.

Illustrasjon: AP

Det skyldes at solas ellers kompliserte magnetfelt akkurat her oppfører seg litt som på Jorda. Altså at magnetfeltene stikker ut fra polene. Da vil partikkelstrømmen følge magnetfeltet ut i rommet.

– Det er viktig å forstå hvordan magnetfeltet oppfører seg og hvordan gassen beveger seg ved polene. Målet er å forstå mer om hvordan solvinden fungerer, forklarer Terje Fredvik.

Det er gjerne solvind fra polene vi kan merke på Jorda. Et eksempel er nordlyset. Resten av solas magnetfelt er mer kaotisk. De går i løkker og slipper ikke unna sola ut i rommet på samme måte. Med mindre det dannes en stor gassky eller eksplosjon.

Oversetter data

Om bord i romsonden er ti forskjellige instrumenter. Et av disse har forskere ved Universitetet i Oslo utviklet programvaren til.

Det heter SPICE (Spectral Imaging of the Coronal Environment).

– Jeg lager dataprogrammet som oversetter rådata fra SPICE til filer som forskere kan lese og analysere videre, forklarer solfysiker Terje Fredvik.

Om en uke eller to vil de ti instrumentene om bord så smått bli slått på. Forskerne vil da sjekke om de ulike delene på sonden virker som de skal. Men første gang de åpner luka slik at de kommer lys inn på instrumentet, ligger litt lenger frem i tid. Kanskje om to til tre måneder.

Først om mer enn to år kommer den frem til sin endelige bane som bringer den så nærme som 0,28 astronomiske enheter (AE) unna sola. Til sammenligning ligger Jorda 1 AE unna sola.

Vil lage solas værmelding

Ved å forstå mer av solas magnetfelt kan man forutsi romværet, altså partikkelstrømmen som treffer Jordas atmosfære. Dette har direkte påvirkning på teknologien vår.

En sterk solstorm kan ifølge Terje Fredvik slå ut kommunikasjonssatellitter som går i bane rundt Jorda.

– Det kan også være farlig for astronauter som er utenfor Jordas beskyttende atmosfære. Strømnett på Jorda kan også bli slått ut.

Han mener derfor det er viktig å skjønne hvordan sola ser ut i tida før en eksplosjon finner sted slik at man kan varsle og ta noen forholdsregler.

– Det er altså mye praktisk man kan lære i tillegg til selve drivkraften bak forskninga: Å skjønne sola rett og slett fordi vi vil forstå den.

Nylig tok solteleskopet Daniel K. Inouye et bilde av solas overflate med en oppløsning ulikt noe man har sett tidligere.