Professor Lesley Regan er en av Storbritannias mest respekterte medisinere. Hennes spesialitet er fødsel og gynekologi. Innenfor hennes fag er medisinene underlagt streng vitenskapelig utprøving før de brukes på pasientene. Men er kosmetikkindustrien er like troverdig?
Lesley Regan har nettopp passert 50 år. Hjemme på hennes bad har hun som kvinner flest et ikke ubetydelig antall kremer og tuber for skjønnhet og velvære. Men professor Regan skjønner ikke alltid hva kremene og tubene inneholder ut fra det som står på innpakningen. Nå vil hun gå mer nøye til verks. Hun ønsker seg kosmetikk som er 100 prosent vitenskapelig testet.
Inspirert av bilindustrien
Kosmetikkindustrien har i mange tilfeller latt seg inspirere av andre bransjer. Som f eks bilbransjen. Et perfekt såpeskum ble en gang utviklet ved å ta i bruk natrium laurbær sulfat (SLS). Men stoffet ble opprinnelig framstilt for å fjerne fett fra bilmotorer. En teknologi som ble utviklet for å forbedre billakk viste seg også å kunne utnyttes til å produsere neglelakk som ikke sprekker.
Den store drømmen for all kosmetikkindustri er å skjule de ytre tegn på at vi blir eldre. Derfor avlegger professor Regan sitt første besøk i vitenskapens tjeneste hos hudeksperten Paul Matts. Med et avansert fotoutstyr kan Matts måle seg fram til at Lesley Regans smilerynker for øyeblikket har en dybde på en halv millimeter. I tillegg avslører ansiktsundersøkelsen at hun har skader i huden fra soling. Så er spørsmålet: Hva kan kosmetikkindustrien hjelpe til med for å skule professor Regans smilerynker og spor etter soling?
På besøk hos Boots
Professor Regan bestemmer seg for å oppsøke en av Storbritannias største kosmetikkprodusenter. Selskapet Boots produserer mer enn en million krukker med kremer, lotion og geleer hver dag. Hun blir geleidet rundt i laboratoriene. I en egen badstue blir mascara testet for om den renner. Det kommer også fram at Boots benytter seg av tester for å se om preparater f eks kan være allergiframkallende. Men problemet er at det finnes ingen egen standard, så man kan ikke vite om andre produsenter bruker de samme testene. Da blir det vanskelig å sammenligne.
Solkrem et unntak
Når det gjelder solkrem derimot blir de alltid testet etter vitenskapelige metoder. Har en solkrem faktor 10, må forsøkspersonen kunne stå under lampene ti ganger lengre enn uten krem før huden blir rød. Alle merker med solfaktor må ha gjennomgått slike tester. Solbeskyttelse finnes nå i så godt som alle antirynkeprodukter. Men det betyr at effekten bare er der når man befinner seg utendørs i sola. En antirynkekrem som oppga solbeskyttelse som den viktigste ingrediensen fikk derfor problemer ettersom det dreide seg om en nattkrem. Annonseringen av produktet ble etter hvert stanset.
Tester med New York-vann
Neste stopp for professor Regan er forskningssentret Procter & Gable i Surrey. Sentret arbeider utelukkende med menneskehår. Her finnes hårprøver fra folk i Kina, Japan og Brasil- blant annet. De framstiller eget vann som er prikk likt det folk tapper hjemme- det være seg i New York, London eller Beijing. Vannet er viktig ved utprøving når man vasker hår med ulike produkter. På sentret finnes også maskiner som tester hårets styrke, volum og glans. Alt ligger til rette for å kunne skreddersy produkter for de ulike hårtypene. Men professor Regan er likevel ikke overbevist.
Fem typer hårprøver
For å sette forsker Chris Gummer og hans team på prøve, leverer professor Regan fem ulike hårprøver. Oppdraget går ut på å finne ut så mye som mulig om hver person. Det skal vise seg at Gummer klarer prøven med glans. Både hun som har fått slitt hår på grunn av hårstrikk, og den lille gutten på 3 år som har et hår påvirket av sol og sjø blir identifisert. Han klarer også å avsløre at den ene hår prøven stammer fra en hund. Nå er neste utfordring om Gummer klarer å vise at forskjellige hårtyper trenger ulike produkter.
To balsamtyper i samme hår
Professor Regan vil selv være prøvekanin denne gangen. Hun får to ulike balsamtyper sendt hjem i posten fra forskningssentret i Surrey. Det er ikke mulig å se hva som er hva i de to flaskene. Den ene typen er laget for hennes fargede hår, mens den andre er beregnet på normalt hår. Lesley Regan vil bruke de to balsamtypene på hver sin halvdel av hårmanken sin. Etter en ukes bruk møter hun Chris Gummer igjen for å se om det er noen effekt. Og ganske riktig - Gummer kan peke på at håret med balsamen for farget hår er mer silkeaktig enn den andre siden av håret der den ordinære balsamen er brukt.
Ikke mulig å se i mikroskop
Neste skritt er å ta en titt på hva som har skjedd under et elektronmikroskop. Men det avviser Gummer, fordi molekylene i balsamen er så små at de ikke er synlige selv der. En kikk i mikroskopet vil derfor ikke kunne bevise noe som helst.
For Lesley Regan holder ikke denne ene testen på henne selv. Skulle man kunne legge fram en ordentlig dokumentasjon på balsamens effekt, måtte man teste en større gruppe mennesker med ulike hårtyper. Først da ville det ligne på noe vitenskapelig, mener hun. Og hun peker samtidig på at det ikke finnes noen store studier som viser at det er nødvendig med et spesielt produkt for hver spesielle hårtype.
Nobelpris-krem
Mange antirynkekremer inneholder antioksidanter. En av kremene er mer interessant enn andre for professor Regan. En dyr krem med en ingrediens som en gang utløste en nobelpris. Molekylet C-60 er et helt spesielt molekyl som er ideelt til å bekjempe frie radikaler som angriper kollagenet i huden. Og skader i kollagenet gir rynker. Professor Harry Croto ved Universitetet i Sussex var en av de tre som oppdaget C-60, og som mottok nobelprisen. Han er imidlertid ikke sikker på hva som skjer med effekten når C-60 blandes i en krem. Er den fortsatt en god antioksidant? Nobelprisvinneren tør ikke svare sikkert. Det borger for et nytt skritt for professor Regan.
Tester fem frie radikaler
Nå vil hun teste fem kremer som bruker andre antioksidanter som vitamin C og E. I tillegg vil hun undersøke om C-60 fortsatt er en god antioksidant når det blandes i en krem. Pluss en krem uten antioksidanter som er med som kontroll. Og testen viser at alle kremene som inneholdt antioksidanter hadde en viss effekt - bortsett fra kontrollkremen selvsagt. Og kremen med C-60 var svært aktiv mot en av de frie radikalene som ble testet.
Vinneren i testen var derimot kremen som inneholdt vitamin C. Den viste seg å være svært effektiv mot 4 av 5 frie radikaler og var den beste i 3 av testene. Men testene ble foretatt i et prøverør - og ikke på huden til levende mennesker.
Professorens kosmetikk-tips
Professor Regans klarerte kosmetikk består av en balsam som beskytter håret hennes, en solkrem som skal hindre ytterligere skade på huden samt antioksidanter som skal ta knekken på de frie radikalene. Etter sin runde i kosmetikkindustriens verden har hun følgende tips:
1. Les nøye pakningsvedlegget - også det med liten skrift. Hvilken effekt har produktene ifølge produsenten?
2. Se på etiketten og sjekk om det finnes en produktlisens eller et PL-nummer. I tilfelle er produktet en lisensiert medisin og ikke kosmetikk.
3. Har produsenten foretatt vitenskapelige tester av produktet? Hvis ikke, test selv.
4. Sammenlign ditt nyinnkjøpte produkt med det tilsvarende du har i skapet fra før. Men gjør det på en måte så du ikke vet hva som er hva i utprøvingsperioden.
5. Vil du gå virkelig vitenskapelig til verks, få med deg hundre andre til å gjennomføre den samme testen.
