NRK Meny
Normal

Smitter mellom griser

Fugleinfluensaviruset H5N1 har smittet mellom griser, antyder ny studie. Det skaper bekymring for at det også skal utvikle evnen til å smitte mellom mennesker.

Gris

Fugleinfluensaens inngangsport til mennesker?

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Denne artikkelen er hentet fra Forskning.no

Så lenge fugleinfluensaviruset H5N1 smitter dårlig mellom mennesker, slik det hittil har gjort, kan ikke viruset forårsake noen pandemi blant oss mennesker.

Men hvis viruset endrer seg slik at det smitter lett mellom griser, kan situasjonen se annerledes ut, tror forskerne.

Griser er en viktig mellomvert for influensavirussmitte mellom fugl og menneske.

I den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Emerging Infectious Diseases, mener forskeren Chairul Nidom og kollegene å se at det kan ha skjedd H5N1-smitte fra gris til gris ved enkelte tilfeller i Indonesia, i løpet av smittetoppen i perioden 2005-2007.

Forlenger infeksjonen

- Gris-til-gris-smitte forlenger sannsynligvis H5N1-infeksjonen innad i gruppa, og med det øker sjansene for at det utvikler seg virus som også smitter mellom mennesker, skriver forskerne i artikkelen.

Overlege ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Iversen.

Overlege ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Iversen.

Foto: Folkehelseinstituttet

Den gode nyheten er at smitten mellom griser ikke har skjedd i større utstrekning, mener overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet, som synes studien er spennende.

- Optimisten vil tolke funnene som at viruset tydeligvis ikke greier å endre seg så det smitter lett mellom pattedyr, siden det ikke har klart å få det til i løpet av alle årene siden 1996.

- Pessimisten vil si at nå må det greie det snart. Hvem som får rett får ikke vite før i ettertid, sier Iversen.

Viruset tilpasset et molekyl

Tidligere har det sporadisk blitt innrapportert fugleinfluensasmitte av typen H5N1 blant griser, men nå har omfanget for første gang blitt kartlagt.

Funnene tyder på at over 7 prosent av de 700 testede grisene var smittet mellom 2005 og 2007, men de fant ikke det samme i perioden 2008-2009.

Hos en av de smittede grisene så forskerne også at viruset hadde endret en såkalt reseptor, slik at det klarte å binde seg til et molekyl som finnes på celler i de øvre luftveiene til både griser og mennesker.

En slik tilpasning skjer vanligvis ikke. H5N1-viruset kan være i ferd med å utvikle evnen til å smitte fra pattedyr til pattedyr, sier forskerne, ifølge magasinet New Scientist.

Delvis gode nyheter

- Det kan forekomme mutasjoner, og det må vi være oppmerksomme på, sier Bjørn Iversen.

Han synes kartleggingen er opplysende fordi det er første gang dette er gjort i et land med mye fugleinfluensa og tett kontakt mellom gris og fugl.

Han mener at resultatene av den er delvis betryggende.

- Det er mest beroligende, fordi grisene oppfører seg som mennesker: Det er tegn til at de blir smittet av fugler, men smitten stopper der. Det betyr at viruset ikke har tilpasset seg griser, med det ene unntaket, sier han.

Uviss smitteframtid

Kortnebbgås

Selv om villfuglene aldri brakte med seg dødelig smitte til norske kyster under fugleinfluensatoppen for noen år siden, smittes mennesker fremdeles i noen land.

Foto: Per Ivar Nicolaisen

De fleste tilfellene av H5N1-influensa hos mennesker har skjedd som følge av smitte direkte fra fugl, og ikke mellom mennesker.

Til gjengjeld har over halparten av de smittede mistet livet. Les mer om dette på forskning.no.

Særlig Indonesia, Egypt og Kina rapporterer fremdeles om tilfeller av fugleinfluensa hos mennesker. Men smitte mellom mennesker har nesten aldri skjedd, forteller Iversen.

Endringer i viruset kan gjøre det istand til å smitte mellom mennesker - reseptorendringer som likner den som studien har avdekket ved ett grisetilfelle i Indonesia.

- Viruset kan endre reseptor enten ved en mutasjon, eller ved en virusblanding av to virus – med farligheten til fugleinfluensaen og smittsomheten til menneskeinfluensaen, forklarer Bjørn Iversen.

Vinterens svineinfluensa hadde en blanding av virusgenmateriale fra både fugl, gris og menneske.

Forklaring på liten utbredelse

Iversen mener det er mulig å se de nye funnene fra kartleggingen av fugleinfluensasmittet gris som et tegn på at grisen kanskje ikke er et så effektivt "blandingskar" for viruset - ihvertfall ikke foreløpig.

- Det gir oss ingen grunn til å senke skuldrene, men det gir en forklaring på hvorfor fugleinfluensaen ikke har fått større utberedelse, sier han.

Konflikt om virusprøver

Funnene viser at det er svært viktig med god overvåkning av grisehelsa for å oppdage mutasjoner så tidlig som mulig, mener Iversen.

- Indonesia er et av landene i verden som er hardest rammet av fugleinfluensaen, men har ingen systematisk overvåkning av dyr, sier han.

Dessuten har landet vært motvillig til å dele virusprøver med verdenssamfunnet, fordi de mener landet får for lite igjen for det økonomisk.

- I dag er det stort sett produsenter av vaksiner og mikrobiologiske tjenester i vestlige land som tjener penger på det, sier Iversen.

Det pågår forhandlinger i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) om slik virusdeling.

- Uansett bør verdenssamfunnet bistå ressursfattige land med å sette opp overvåkningssystemer for influensavirus hos mennesker, griser og andre dyr, sier Iversen.

Symptomfrie griser tyder på mørketall

Gris

Fugleinfluensa smitter ved tett kontakt mellom fugl og gris. Men disse grisene på Voll gård i Trondheim er friske.

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

Et bestemt funn fra studien kan likevel tyde på at overvåkningen av fugleinfluensasmitte hos griser er vanskeligere enn man har tenkt seg; grisene er symptomfrie.

- Dette tyder på at smitten fra fugl til gris sikkert foregår i alle land der det er fugleinfluensa og tett kontakt mellom fugl og gris.

- Det betyr at det kan være stumme utbrudd, men viruset kan likevel avdekkes ved prøver, sier Iversen.