NRK Meny
Normal

Kjøttetende plante løser ketsjupflaske-problemet

Forskere bruker den dødelige sklifella fra en kjøttetende plante for å fremstille et superglatt og friksjonsfritt materiale. – Evolusjonen har frambragt utrolige innovasjoner, sier norsk professor.

Kannebærer

Forskere fra Harvard ser for seg at et produkt utviklet fra den glatte og veskefrastøtende innsiden av denne planten kan brukes på alt fra flyvinger til innsiden av sausflasker.

Foto: colourbox.com / colourbox.com

Er du en av de som bannet og slått i kampen for å få ut de siste dråpene fra den klassiske glassketsjupflaska? Nå kan problemet være løst.

Forskere fra Harvard-universitetet i USA har latt seg inspirere av kjøttetende planter fra kannebærerfamilien (Nepenthaceae) i utviklingen av en nytt og superglatt overflatemateriale, skriver Harvard Gazette.

Sleip dødsfelle

Den bøtteformede plantearten, som hovedsaklig vokser i Asia, Oseania og Madagaskar, er glatt på innsiden, noe som gjør at byttedyr sklir ned i den og ikke kommer seg opp igjen.

Kannebærer

Denne planten fra kannebærerfamilien har utviklet en glatt innvendig overflate for å hindre insektene i å krype ut når de har falt nede i trakten.

Foto: colourbox.com

Etter regn blir kannebærerens innside praktisk talt en friksjonsfri overflate, og vesken som utsondres på innsiden har kjemiske egenskaper som gjør at den frastøter seg både olje- og vannbaserte vesker.

– Effekten er svært lik den vi ser når en bil får vannplaning. Dette gjør for eksempel at de maurene vi testet materialet på ikke fikk grep, til tross for den ellers svært så klebrige oljen under føttene deres, sier studiens forfatter Dr. Tak-Sing Wong.

– Det blir som oljesøl som flyter øverst i en dam.

  • Se The Telegraphs forklarende grafikk HER

Hardført og selvreparerende

Kannebærerne fanger stort sett insekter, men større eksemplarer kan også ta frosker, øgler, mus og en og annen rotte. I svært sjeldne tilfeller kan de også fange fugler. I bunnen av bøtta venter en veske med enzymer som oppløser byttet.

Denne sleipe dødsfella har hjulpet Harvard-forskerne i utviklingen av et materiale de nå ser for seg kan brukes i alskens produkter.

Den biologisk inspirerte produktet, omtalt i journalen Nature, har fått navnet SLIPS (slippery liquid-infused porous surfaces), og skal være svært hardført. Det tåler ifølge Wong alt fra høyt trykk til frysetemperaturer. I tillegg har materialet er selvhelbredene effekt.

– Selv etter vi skader et prøveeksemplar ved å skrape med en kniv, reparerer overflaten seg selv nærmest øyeblikkelig, samtidig som de frastøtende egenskapene er intakt, forklarer artikkelforfatteren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HP SAUS

Slike sausflasker kan være vanskelige å få tømt, og innholdet klebrer seg fast på innsiden. Nå kan problemet snart være løst, med hjelp fra planteriket.

Foto: SANG TAN / AP

Bilruter og syltetøyglass

Nå håper Wong og resten av forskerteamet at den selvvaskende overflatematerialet skal kunne brukes på alt fra bilvinduer og innsiden av oljerør, til filter på flyvinger for å hindre ising.

I tillegg kommer hverdagslige produkter som syltetøyglass og ketsjupflasker - for de som absolutt vil ha med seg hver siste dråpe.

– Ikke bare er vårt bioinspirerte produkt mulig å bruke under en slang rekke vanskelige forhold, det er også relativt lett og kostnadseffektivt å fremstille, sier co-forfatter og Ph.D.-kandidat Sung Hoon Kang.

– Viktig utvikling

Professor i genetikk og plantebiologi ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap i Ås, Odd Arne Rognli, er ikke overrasket over nytteverdien av slike stoffer fra planteverdenen. Han tror absolutt at materialet kan brukes til de områdene det spekuleres rundt.

Odd Arne Rognli

Odd Arne Rognli.

Foto: umb.no

– Naturen og evolusjonen har frambrakt utrolige innovasjoner, og blant plantene finner vi et uttall av slike. Plantene er jo rene fabrikkene av komplekse stoffer, og noen av dem er det ikke mulig å lage syntetisk, sier han til NRK.

Han mener også det vil være lettere å få konsumentene til å akseptere disse naturbaserte midlene som mer "naturlige" enn rene kjemisk syntetiske produkter.

– Forskning på planter for å forstå den naturlige variasjonen som finnes der ute, kalt bioprospektering, er derfor svært viktig med tanke på å utvikle bio- og nanobioteknologiske produkter.