Slik virket trykkbølgen etter bomben

Einar Uggerud er kjemiprosessor ved Universitetet i Oslo. Han forklarer til NRK hva som skjer med trykkbølgen som oppstår i eksplosjoner. Han uttaler seg om trykkbølger som oppstår i eksplosjoner på et generelt grunnlag.

Etter bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet fredag ettermiddag klokken 15.22, kom det en massiv trykkbølge som knuste glass mange kvartaler bort fra eksplosjonssenteret. Mange merket selv trykkbølgen på kroppen.

• Les: Usikkert for regjeringskvartalet

–Større ladning – større trykkbølge

–Når eksplosjoner skjer, avgis mye energi og gassmolekyler dannes. Gassen som dannes må få plass og sprer seg som en trykkbølge. Dette skjer svært hurtig, sier Uggerud.

Når en bombe går av skjer det kjemiske reaksjoner, der ett eller flere stoffer reagerer. En eller flere kjemiske forbindelser omdannes til andre kjemiske forbindelser. Den energien som avgis når en kjemisk reaksjon skjer frigjøres til omgivelsene, forklarer Einar Uggerud.

–Jo større ladning, jo større er trykkbølgen. Det avhenger også på styrken av sprengstoffet. Jo mer konsentrert sprengstoffet er, jo større sprengvirkning blir det per kilo.

TNT er et langt kraftigere sprengstoff enn bomber som er fremstilt av blant annet kunstgjødsel, som bombeeksperter antar ble brukt i eksplosjonen i Oslo 22. juli.

Uggerud anslår at 500 kilo med en bombe lagd av blant annet gjødselmidler tilsvarer 100 kilo med TNT.

• Les: Kjøpte store mengder kunstgjødsel som kan ha blitt brukt til bombe

– Over på sekunder

Trykkbølgen beveger seg svært hurtig fra sprengstedet. Hastigheten på bølgen er raskere enn lydens hastighet, og den beveger seg mange tusen meter i sekundet, forteller kjemiprofessor Einar Uggerud.

– Når eksplosjonen skjer, oppstår trykkbølgen i løpet av en periode på mellom nanosekunder og picosekunder. Selve varighet på bølgen varer mellom nanosekunder til mikrosekunder. Dette avhenger av ladningen. På en stor ladning er det hele over på et sekund, sier Einar Uggerud.

Kraften på tryggbølgen er kraftigst ved eksplosjonen og avtar etter hvert som den beveger seg i areal og volum, sier Uggerud.

– Trykkbølgen kan bli fatal for de som står nært, de kan dø av den, sier Einar Uggerud.

- Som å falle ned

– Du kan erfare et trykk mot deg, som å gå hardt i en vegg eller å falle ned, sier Einar Uggerud.
Det var mange i Oslo sentrum som selv kjente trykkbølgen på kroppen. Når det gjelder selve styrken på en trykkbølge, er den vanskelig å sammenligne med noe, forklarer Uggerud.

En av de som befant seg nært selve eksplosjonsstedet er 18-år gamle Joachim Schøyen som var på jobb i niende etasje i R5-bygget som huser en rekke departementer.

– Det jeg husker best er smellet, at vi mistet fotfestet, og bygget svaiet frem og tilbake, sa Schøyen til NRK i går.

Joachim Schøyen trodde først det var snakk om et jordskjelv. Han så det kom bjelker kastet mot bygningen og at vinduene ble pulverisert, før han kom seg ut i sikkerhet.

En annen som kjente trykkbølgen på kroppen var Sindre Sahlqvist Blakar. Arkitektstudenten var på jobb i et arkitektkontor i Møllergata 12, 75-100 meter i luftlinje fra eksplosjonen.

– Jeg jobbet med en landskapsmodell da sandpapirklossen jeg brukte plutselig forsvant ut av hånden min. På et øyeblikk var alt bare borte. Ting hadde bare forsvunnet.

Sahlqvist Blakar forteller at alle glassene i fasaden som vender ut mot Møllergata blåste rett inn. Selv var han heldig og stod like ved en åpen balkongdør.

Selve smellet kan Sahlqvist Blakar nesten ikke huske. Han forteller at han var forfjamset og skremt over å se kontoret totalt endevendt.

• Les mer: Så eksplosjonen fra niende etasje

– Mindre enn Nairobi og Oklahoma

Per Nergaard er bombeekspert og leder for mineavdelinga i Norsk Folkehjelp. Han gikk fra starten ut og sa eksplosjonen i Oslo måtte dreie seg om en gjødselbombe på rundt et halvt tonn som var plassert i en bil. Tre dager senere holder han på samme tallet.

• Les: Breivik brukte en bil av denne typen til å sprenge bomben

- Ut fra tv-bildene må bomben ha vært på om lag et halvt tonn. Men jeg ser ikke bort fra at bomben kan ha vært større, sier Per Nergaard til NRK.

Han anslår at bomben i eksplosjonen ved den amerikanske ambassaden i Nairobi 7. august 1998 var to-tre ganger kraftigere enn bomben i Oslo 22. juli. Ambassadeangrepet tok 212 menneskeliv. Nergaard sier at de som sto bak angrepet i Nairobi brukte flere lastebiler med sprengstoff.

Tre år tidligere i 1995 mistet 168 mennesker livet da Alfred P. Murrah-bygningen i Oklahoma city ble angrepet med en bilbombe. Nergaard anslår at denne bomben var på 2,5 tonn kilo, altså fem ganger så stor som i Oslo, dersom bomben var på 500 kilo.

I manifestet sitt hevder Behring Breivik selv at han hadde 950 kilo sprengstoff som han planla å ta med i varebilen.