Slik organiserer vi tankene våre

Hva du tenker om en person er avgjørende for hvor han eller hun blir plassert i ditt mentale kart. Ny forskning kan ha funnet svaret på hvordan vi organiserer våre tanker.

Mentale kart

Gridcellene har betydning for vår stedsans og evne til å orientere oss i rommet. Nå tror forskerne at plass- og gridcellene også er avgjørende for hvordan våre tanker blir lagret i mentale kart.

Foto: Ella Maru Studio & MPI / Doellerlab

For at du skal kunne orientere deg i et rom er det to celletyper du er avhengig av, nemlig plasscellene og gridcellene.

Nå mener norske og tyske forskere at vår indre GPS ikke bare er viktig for vår stedsans, men kan også være nøkkelen til hvordan vi organiserer andre typer informasjon.

Stedsansen kan forklare hvordan våre tanker blir organisert i ulike «rom» eller mentale kart.

– Vi tror hjernen lagrer informasjon om omgivelsene i såkalt kognitive kart, sier Christian Doeller, en av forfatterne bak studien. Han er tilknyttet både Kavli-instituttet og Max Planck i Tyskland.

Begrepet kognitive kart handler om hvordan vi organiserer våre erfaringer i et mentalt kart. Hvis du tenker på din familie så kan du rangere dem etter mange ulike kriterier, eksempelvis om de er høye eller lave, humoristiske eller ikke.

Ut fra hvor like eller ulike personene er blir de lagret nærmere eller lenger fra hverandre i dine mentale familie-kart.

Tankene våre lager mentale kart

For å kunne forstå hvordan dette henger sammen må vi starte med stedsansen.

I 2014 vant May-Britt og Edvard Moser Nobelprisen i Medisin for oppdagelsen av gridcellene. Det er celler som gir oss informasjon om hvor vi er og hvordan vi skal navigere i et fysisk rom.

Stedsans

Illustrasjonen viser områdene i hjernen som utgjør vår stedsans, men nå tror forskerne at det meste vi opplever blir kategorisert på samme sted.

Foto: Illustrasjon: Marco Vaglieri, NRK.

Plasscellene og gridcellene danner et mentalt kart over et rom, som lagres og tas frem ved senere besøk.

I 2016 ble det gjennomført en studie hvor deltagerne skulle utføre en minne-test om fugler knyttet til symboler, mens de lå i en MR-maskin, en hjerneskanner. Forskerne så at gridcellene ble aktivert på samme måte som når vi orienterer oss i et rom. Det kan se ut som at gridcellene er et slags koordinatsystem for våre tanker.

Forskerne tror at hjernen lager et mentalt kart over tankene våre.

Hvis du tenker på en person du liker, kan den være plassert til høyre mens den du misliker står til venstre. En person du synes er helt ok, vil bli plassert et sted imellom. Til sammen blir dette et mentalt kart over personer vi liker.

– Disse prosessene er spesielt viktig når vi havner opp i helt nye situasjoner. Ved å bruke mentale kart, er du i stand til å forutse hva som kommer til skje. Vi kan generalisere situasjonene og dermed vet vi hvordan vi skal oppføre oss, sier Jacob Bellmund ved Kavli-instituttet.

– Flytter grenser

Dette betyr at i det området av hjernen som gir oss stedsansen, også kan være stedet hvor tanker blir kategoriserte inn i mentale kart.

– Ofte er det slik at hjernesystemer som er utviklet for en spesiell funksjon tidlig i evolusjonen, over tid kan bli tatt i bruk til flere formål, sier Edvard Moser ved Kavli-instituttet.

Moser påpeker at dette er en teori de fremmer, basert på funn i tidligere forskningsrapporter, og at det trengs mer forskning på feltet.

– Dette er likevel svært spennende. Forskerne ved Kavli flytter stadig grensene for vår forståelse av hjernens funksjon, sier professor Erlend Arnulf Nagelhus ved Universitetet i Oslo.

Forskere ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU og ved Max Planck Institute for Human Cognitive and Brain Sciences i Tyskland står bak forskningsrapporten som er publisert i tidsskriftet Science.