NRK Meny
Normal

Slik har vi aldri før sett Solen

Ved hjelp av røntgen og ultrafiolett lys har NASAs SDO-satellitt gitt unike detaljbilder som kan hjelpe oss å forstå hvordan solaktiviteten påvirker oss.

Den amerikanske romfartsetatens Solar Dynamics Observation-satellitt (SDO) har levert noen oppsiktsvekkende øyesyn siden oppskytningen i 2010.

Ingen kan likevel måle seg med detajene i de svært høyoppløselige bildene som nå har tikket inn.

– Etterlengtet

Satelitten, som er satt til å observere Sola i en femårsperiode, har som mål å skape en vitenskapelig forståelse av de faktorene som direkte påvirker livet på vår egen planet.

Røntgen- og UV-bildene gir et enestående perspektiv på detaljer som ikke er mulig å oppfatte med det menneskelige øye. Forskere håper nå å kunne få en bedre forståelse av de indre bevegelsene i Sola.

Pål Brekke

Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

Foto: romsenter.no

– Dette er ganske unikt. Vi har ventet i mange år på denne satellitten, sier seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter til NRK.

– Det er blitt tatt slike røntgenbilder før, men med langt dårligere oppløsning og bildefrekvens. Her ser vi dynamikken langt bedre, med fire ganger høyere oppløsning enn et HD-TV-bilde.

Påvirker kommunikasjon og klima

Det som skiller disse nye bildene fra det vi tidligere har sett, er at man nå ved hjelp av flere filtre kan se detaljene i de ulike atmosfæriske lagene langt bedre.

Kunstig farge er lagt på slik at vi skal skille de ulike lagene fra hverandre etter hvilket filter som er brukt.

– For oss er det er i det ytterste lagene, kromosfæren og koronaen, mye av det som påvirker oss skjer. Det er her dynamikken ligger, og hvor magnetfeltene kobler seg sammen og sender ut solstormer, forklarer Brekke.

UV-strålingen herfra påvirker ozonlaget og varierer mengden ozon i atmosfæren vår.

– Dette er det som vil påvirke radiokommunikasjon, klima og liknende.

Se video om NASAs Solar Dynamics Observatory:

Hvorfor så varmt?

Nettopp denne koblingen mellom Sola og Jorda, er noe vi har stort behov for å forske mer på, både i forhold til klima og varsling av romvær. Men disse bildene vil også hjelpe oss å forstå prosessene i Sola.

Et av de ubesvarte spørsmålene er, ifølge Brekke, hvordan det ytterste laget, koronanen, kan holde såpass høy temperatur i forhold til "overflaten".

Solar Dynamics Observatory

Teknikere jobber med å feste satellitten SDO på raketten Atlas V før oppskytingen i 2010.

Foto: Scanpix

– Du har en varm kjerne på 15 millioner grader og en overflate på 6000. Men hvorfor blir det så mye varmere utover igjen? Hvordan greier Sola å varme opp koronaen uten å varme overflaten? spør han.

– Hvis du sitter foran en peis og kjenner varme, vil det bli kaldere og kaldere jo lenger du beveger deg bort fra flammene. Men hvis det da plutselig blir varmt på andre sida av rommet igjen, vil du jo lure på hvorfor dette skjer, sier Brekke.

– Dette klarer altså Sola, på ett eller annet vis.

Eksperter ved Institutt for astrofysikk ved Universitetet i Oslo, ledet av professorene Mats Carlsson og Viggo Hansteen, er med i den eksklusive gruppen som skal analysere data fra SDO.