Hopp til innhold

Dette kan du vente deg av teknologi

De såkalte futuristene har noen klare favoritter hva vi kan vente oss av teknologi i fremtiden.

Asimo

Den lille Asimo-roboten finnes allerede i dag, men hvis fremtidsforskerne får rett vil en datamaskin i 2029 som simulerer et menneske består Turing-testen.

Foto: Honda

Spådommer om hva som vil skje allerede neste år, er både enkle og farlige.

Det er enkelt å trekke kortsiktige slutninger ut fra det som nå skjer og eksisterer. Det er farlig for folk kan ha det så friskt i minnet at du blir minnet på tåpelige mentale feilkoblinger.

Solen skaper trøbbel

Mange mener at vi neste år vil få store problemer med solen. Det er ikke så vanskelig å spå, fordi solen neste år vil være på toppunktet av sin syklus.

Solen (hvit)

Solen kan påvirke strømnettet på jorden.

Foto: NASA

Noen spår at vi vil få solstormer som blant annet vil påvirke strømnettet. I og med at det har skjedd før, så kan dette være et godt tips.

At de fleste mener at vi vil se PlayStation 4 og Xbox 720 til neste år, er svært sannsynlig.

Bedre lengre fram

Det virker mye mer spennende å ta fram det futuristene – altså folk som mener de er smarte nok eller dumdristige nok til å si noe om fremtiden – mener om tingenes tilstand en del år fram i tid.

Futuristene det er snakk om, er personer som bidrar til en nettside hvor spådommer om fremtiden blir presentert.

Bidragsyterne er både amatøre, og profesjonelle. Innleggene er ment bare som underholdning, men det ligger en del ære i det å ha rett.

Det finnes faktisk ganske mange mennesker som lever godt av å spå om fremtiden. En av de mest kjente innen industrien, er Brian David Johnson som arbeider for datafirmaet Intel.

Johnson forklarte nylig til Scientific American at det for Intel ikke bare er viktig å ha en formening om hva slags teknologi man vil trenge deres produkter i fremtiden, men også hvordan mennesker i fremtiden vil bruke og oppfatte teknologi.

Brian David Johnson kommer vanligvis med noen viktige budskaper i intervjuer. Kanskje det viktigste, poengterer han til Scientific American, er at fremtiden ikke er en fastlagt sum av teknologi og hendelser. Fremtiden er særdeles fleksibel, og den skapes hele tiden.

De best kjente futuristene er science fiction-forfattere som Jules Verne og Arthur C. Clarke. Mye av det de har beskrevet, har blitt til virkelighet. Måneferden til Jules Verne har mange likheter med Apollo 8, og de geostasjonære satellittene til Clarke finnes det mange av nå.

Teknikken futurister bruker, er å se på hva som er nå, for å så tenke seg frem til hvordan det blir. Det er viktig at spådommen ikke bryter verken naturlover eller økonomiske lover.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ENIAC i 1946

ENIAC var verdens første programmerbare datamaskin og utviklet for den amerikanske hæren. Den kom i drift i 1946. 73 år etter at den så dagens lys, så blir de så smarte at datamaskinene kan lure oss til å tro at de er mennesker.

Foto: US Army

Hva fremtiden kan bringe?

Året 2020 virker spennende. Da skal holografiske fjernsynsapparater være i de fleste møblerte hjem. Teknologien finnes allerede, men å si at alle eventuelle utfordringer i forbindelse med den vil være vekk innen åtte korte år, er å ta en sjanse.

At fjernsynsapparater med en oppløsning på 4320 P også vil være tilgjengelig for massene på dette tidspunktet, er kanskje ikke å strekke det like langt. Det hadde sikkert vært bra for elektronikkprodusentene, ikke like bra for alle fjernsynsstasjonene som i 2020 akkurat vil være ferdige med å kjøpe vanlig, kjedelig HD utstyr til hele linjen.

Vertikale bondegårdene

Dette er en bondegård, og ikke bare én men flere. Teknologien trenger en billig og miljøvennlig energikilde for å kunne bli utbredt.

Foto: Chris Jacobs

Broen mellom Yemen og Djibouti skal etter planen stå ferdig i 2020. Det handler om en 29 kilometer lang bro over Bab-el-Mandab-stredet, stredet som knytter Rødehavet og Det indiske hav sammen. Broen vil få det lengste fritthengende spennet i verden, på hele fem kilometer.

Dersom futuristene har rett, så vil fem milliarder mennesker ha Internett-tilgang i 2020.

Litt mer usikkert

Det er mange spådommer om utviklingen i årene mellom 2020 og 2030. Her blir det bare plass til noen korte utdrag.

I 2021 vil temperaturøkningen på jorden på grunn av vår avhengighet av fossilt brennstoff, ha nådd 1 grad celsius. Dette er ikke en så veldig risikofylt spådom, alle kurvene peker i den retningen.

At vanlige mikrobrikker i 2021 når grensen for hvor kompakte de kan bli, er også noe som kurvene peker mot.

At vi i 2021 vil få den første fullt gjenbrukbare romraketten som bare har ett steg, er så fjernt fra virkeligheten at det virker som en latterlig spådom.

I 2022 kommer legevitenskapen til å kunne kurere alle former for døvhet.

Fullt så bra går det ikke i naturen, 2023 er siste året for gorillaene i Sentral Afrika, da er de spådd utslettet. Det samme med regnskogen på Borneo.

Men ikke alt er ille det året, fordi endelig har fusjonsforskerne greid å få gode resultater med laserne de har lekt med i over 50 år. Det kan se ut til at energikrisen kan bli løst, men det vil fortsatt ta noen år.

2024 vil stort sett bli bra, bortsett for de afrikanske elefantene, som dør ut.

En kur for vanlig forkjølelse blir funnet, det første SD-kortet med en petabyte lagringsplass kommer i salg.

I 2025 begynner de vertikale bondegårdene å bli utbredt. Dette er jorder som er lagt over hverandre i høyhus. Hundre etasjer med bondegård kan fø en hel by.

Og – byggingen varer helt fram til 2026, men så blir den altså endelig ferdig. Nemlig kirken La Sagrada Familia i Barcelona.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Gaudis Sagrada Familia dominerer Barcelonas "skyline".

Gaudís Sagrada Familia dominerer Barcelonas 'skyline' i dag, men om den blir ferdig i 2026, kanskje?

Foto: Albert Gea / Scanpix/Reuters

Året 2028 kommer til å by på mye. Teknologien kommer på plass slik at folk som mister armer og ben kan gro nye. Jagerflyene er i ferd med å bli byttet ut med førerløse fly, og det er slutt for Den internasjonale romstasjonen etter 30 år i bane.

Predatordronene og de andre føreløse flyene ser ut til å være begynnelsen på slutten for jagerflypilotene. Akkurat når det vil skje, er ikke sikkert.

I 2029 skjer det som mange har ventet på. En datamaskin som simulerer et menneske består Turing-testen. Det betyr at «silisiumkrekene» kan lure seg unna, dersom vi ikke kan se dem.

Turing-testen betyr at du gjennom en samtale ikke kan avsløre om det er en maskin eller ett menneske.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Predatordronene et førerløstfly

Predatordronene og andre føreløse fly er fremtiden for luftforsvaret.

Foto: US Air Force

Så veldig usikkert

Å se noe særlig lenger ut tid er sikkert morsomt, men ikke spesielt fruktbart. Det er likevel grunn til å ta tak i noen punkter.

Den første bemannede ferden til planeten Mars skjer i 2032. SD-kort med plass til en exabyte kommer i 2034.

I 2036 kommer fabrikkgrodd kjøtt i vanlig salg. I 2037 kommer kvantedatamaskinene.

Og i 2041 har temperaturen økt med to grader.

I 2049 blir det vanlig med robottjenere i hjemmet. I 2053 kan rike kjøpe seg et genmanipulert superbarn. I 2056 kommer de første syntetiske menneskene, omtrent samtidig som en vanlig PC får like mye kraft som den menneskelige hjerne.

Og så endelig, i 2059 er det slutt på oljealderen.

Ikke det at vi trenger oljen på det tidspunktet ...