Året 1998 markerer en milepæl i zoologihistorien. Da begynte verdens slangebestand plutselig å synke dramatisk, uten at forskere vet hvorfor.
Det oppsiktsvekkende funnet er utfallet av et omfattende prosjekt hvor forskere har fulgt utviklingen i 17 slangebestander verden over.
– Utviklingen er urovekkende. Dette dreier seg om en global nedgang som startet i 1998. Vi vet ikke hvorfor nedgangen begynte akkurat i dette året,
Åtte av de 17 slangeartene som forskerne har studert, opplevde en markant nedgang i bestanden i 1998. Bare én art opplevde en liten oppgang.
Kan være menneskeskapt
Forskere spør seg nå om global oppvarming kan være medvirkende årsak til nedgangen.
1998 var et særdeles varmt år,
– Denne nedgangen må settes inn i en større sammenheng. En rekke miljøfaktorer har nok bidratt til nedgangen, kombinert med en dose bad luck, sier zoolog og slangeekspert Torfinn Ørmen til NRK.no.
Blant artene som opplever nedgang i bestanden er den europeiske slettsnoken, kongepyton og Gabonviper.
Slettsnoken (Coronella austriaca) er en av tre slangearter som lever fritt i Norge.
– Det er ikke godt å si hva nedgangen i slettsnokbestanden skyldes, men kongepyton og Gabonviper er jo begge regnskogarter som blir direkte påvirket av avskoging, sier Torfinn Ørmen.
- Les også:
Ingen tilfeldighet
Oppsiktsvekkende nok fant forskerne ut at nedgangen også rammer slanger i naturreservat.
Dette styrker teorien om at nedgangen skyldes noe mer enn forsvinnende habitat.
Leder for studien, Chris Reading, mener at rapporten sannsynligvis speiler et globalt fenomen, selv om man bare har fulgt utviklingen hos en brøkdel av verdens over 3000 slangearter.
– Når så mange arter på forskjellige steder i verden viser tegn til nedgang, er det mer enn tilfeldigheter som ligger bak, sier Chris Reading til BBC.
Forskerne bak slangerapporten oppfordrer nå
verden over til å se på egen forskning for å se om de kan finne noen data som kan bidra til å løse mysteriet.Interessert i slanger? Sjekk ut
.