Den svenske lege og forsker Charlotte Bjørk Ingul ved Det medisinske fakultet ved NTNU går hardt ut mot den norske matpakken. Hun hevder norske barn blir overvektige av å spise brødskiver til lunsj.
Usunn!
- Den norske matpakken har en del mangler og det er ikke bra for skolebarn i vekst, sier Charlotte Bjørk Ingul til Schrödingers katt.
Forsatt har mange barn med seg kneipbrød i ryggsekken, noe som inneholder alt for lite fiber. I følge Ingul er det mest vanlige pålegget helfet ost, salami og skinke.
- Salami inneholder mye mettet fett som nesten alle barn får for mye av, sier Ingul.
Gjør deg fet
Den norske matpakken inneholder bare 2/3 av næringsinnholdet som barna trenger midt på dagen. Og merkelig nok kan det gjøre barna fete.
- Det er litt paradoksalt. Men det har seg sånn at de barna som velger å droppe frokost og lunsj eller spiser for lite ved dette måltidet tyr til mat med for mye sukker og for mye mettet fett senere på dagen. Dette for å kompensere for den tapte energimengden, seir Bjørk Ingul.
Gjør barn dumme
Hos barn skal 30 prosent av dagens energibehov dekkes i lunsjen. Legen Charlotte Ingul er overbevist om at for dårlig skolemat er en av grunnene til at norske barn skårer så dårlig på internasjonale kunnskapstester.
- Det er bra at vi styrker lærerkreftene her i landet, men vi kan ikke se bort ifra at mat spiller en viktig roller for hjernens utvikling og barnas konsentrasjon, sier Ingul.
Utjevner klasseskillene
I Sverige har barna fått gratis varm lunsj bestemt av ernæringsfysiolog i nærmere 70 år. I tillegg viser undersøkelser at svenske barn skårer bedre på kunnskapstester og det er mindre mobbing i skolen.
- At alle barna får det samme tilbudet når det gjeldet mat er veldig viktig. Det viser seg nemlig dessverre at de med dårligere økonomi pakker en mer usunn matpakke, enn de med høyere lønn, sier Ingul.
Et eple nok?
I Norge kan regjeringa kun tilby ett gratis eple om dagen, resten er opp til foreldrene. Samtidig viser tall fra folkehelseinstituttet at hver syvende norske tenåring er overvektig. Norge og Albania ligger også på jumboplass i forhold til resten av Europa når det gjelder skolematordning. Men kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell lover gratis skolemat, i alle fall om 10 år.
Programleder Hanne Kari Fossum konfronterer kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell
Foto: Per Arne Bustnes / NRK- Hvis det hadde vært opp til meg og SV hadde vi hatt gratis skolematordning nå, men så lenge det ikke er flertall for det er det umulig å innføre det, sier Solhjell.
Han innrømmer at gratis sunn skolemat kan gjøre barna flinkere og at han er forferdet over at Albania og Norge ligger på jumboplass når det gjelder skolematordning i Europa.
- Hvis du spør kunnskapsministeren om 10 år kan det hende vi har fått det til, men vi vet det tar tid å få gjennomført noe, sier Solhjell.
Matpakka vs varm lunsj
Matvaner legges i tidlige år og det du spiser som ung følger deg også i voksen alder.
I Schrödingers katt møtes norsk og svensk skolemat til duell klokka 19.30 på NRK 1.
Den typiske norske matpakken består av 3 kneipbrødskiver med mykt margarin, en med gulost og en liten paprika, en med salami og en med kokt skinke. I tillegg et eple og en kvart liter lettmelk.
Det svenske skolemåltidet består av en porsjon kyllingwok, dvs. kyllingfilet med eggnudler og grønnsaker. I tillegg en kvart liter lettmelk og en knekkebrødskive.
Svensk seier
Den anbefalte energimengden i et lunchmåltid for en gutt på 10 – 12 år er 625 kcal (kilokalorier). Denne energien bør ideelt være fordelt på 20 % protein, 30 % fett (maks 10 % mettet fett) og 50 % karbohydrater. Det svenske skolemåltidet ligger dermed nærmere det ideelle, sier lege og forsker Charlotte Bjørk Ingul ved Det medisinske fakultet ved NTNU.
