Men selv om sotpraktbillen både har organer som er følsomme for infrarøde stråler og sannsynligvis også kan lukte brann på stor avstand, er den truet av utryddelse. Det brenner nemlig for lite i norske skoger.
Skogbranner berger mangfoldet
-Man må se det positive med skogbrann, og det har vi gjort i altfor liten grad, sier Fred Midtgaard ved Institutt for skogforskning ved Norges Landbrukshøgskole.
Fred Midtgaard
- Skogbrann produserer et uvanlig miljø som gir livsmuligheter for uvanlige arter. Det er for få branner til å ivareta det biologiske mangfoldet for denne sektoren av arter, og skogbrann må vurderes som et forvaltingsverktøy for å ta vare på alle artene i norsk natur, mener Midtgaard. Flere hundre planter og insekter står på de røde listene over arter som er truet av utryddelse.
Før brannen
Sammen med Odd Egil Stabbetorp fra Norsk institutt for naturforskning kartla Midtgård skogområdet øst for Elverum grundig allerede i 1999. Og det er nettoppp forundersøkelsene som gjør dette forskningsprosjektet unikt i norsk sammenheng. Vanligvis rykker forskerne inn i skogbrannområdet etter at skogen har brent, uten å vite hva som fantes der på forhånd.
Odd Egil Stabbetorp
-Vitsen ved å styre branntidspunktet selv er nettopp at vi vet hva som var i området før brannen begynte, sier Stabbetorp.
Så skulle det vise seg at nettopp det å styre branntidspunktet ble et av dette prosjektets store problemer. De to siste somrene har det ganske enkelt vært for fuktig i skogen til at det i det hele tatt hra vært aktuelt å forsøke. Men i år var det endelig utsikter til å få fyr.
Satte fyr på 150 mål
Skogbranneksperter fra Sverige, et femtitalls pennesker fra Sivilforsvaret og mannskaper fra det lokale brannvesenet sto klar den 23. mai. Dieseltennere og brannslanger ble gjort klare, Direktoratet for brann og eksplosjonsvern stilte med helikopter for å dynke områdene rundt og hindre brannen i å spre seg. På forhånd var det gravd en grøft på tre sider av det 150 mål store skogområdet, langs den fjerde sida renner elva Ulvåa. Og skogen tok fyr, til forskernes store glede.
-Vi er så fornøyd som små skolegutter som har fått bløtkake og is på en gang, sier Fred Midtgaard. Det var tendenser til jubel blant tilskuerne da det til alt overmål ble "toppbrann" i grantre etter grantre.
Skogbrannen har sitt eget indre liv og brenner på forskjellige måter alt etter hva den består av. Mens grantrærne, med tynn bark og grener helt ned mot bakken, tåler brann svært dårlig, er furutrærne tilpasset skogbrann, med tykk bark og krone høyt over bakken. Dermed danner de forskjellige trærne ulike miljø for insektene som kommer til etter brannen.
-Det skjer en dramatisk endring av økosystemet her etter en slik brann, sier Odd Egil Stabbetorp. Men i aska ligger det plantenæringsstoffer som gjør at det raskt blir grønt igjen. Neste sommer regner jeg med at det ganske frodig, sier han.
Brannspesialister
Planteriket har også sine brannspesialister. Kanskje ligger det frø fra den ettårige planten bråtestorkenebb i jorda her. Den har frø som er avhengig av minst 70 grader for å spire og kan ligge i jorda i over 100 år og vente på de rette forholdene.
Stabbetorp regner ikke med å finne akkurat den planten etter skogbrannen ved Gravberget, det ville i tilfelle være en liten sensasjon fordi den aldri er funnet så langt nord.
Men sotpraktbillen er helt sikkert på plass. Med sine infraråde sensorer flyr den høyt og kan merke varmen fra en skogbrann på 100 kilometers avstand.
Av Kirsti Moe,
Schrödingers katt 6. juni 2002