Denne illustrasjonen fra NASA viser Jupiter og dens fire største måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto.
Foto: NASA / AFPMånene Europa, Ganymedes og Callisto har lenge vært i astronomenes søkelys fordi de trolig har flytende vann under overflaten, og nå vil ESA studere dem på nært hold.
Sonden har fått navnet «Juice» (Jupiter Icy Moons Explorer), og skal bygges i Frankrike. Den skal etter planen skytes opp ved hjelp av en Ariane 5-rakett i 2022.
Den kommer da til å bruke sju og et halvt år på å utnytte tyngdekraften rundt Jorda, Mars og Venus for å komme seg til Jupiter på så lite drivstoff som mulig.
Deretter skal sonden bruke tre og et halvt år i bane rundt gasskjempen mens den undersøker de tre månene og Jupiters atmosfære.
– Jupiter og dens frosne måner utgjør et slags minisolsystem på egen hånd. Det gir oss og partnerne våre muligheten til å lære mer om hvordan potensielt beboelige kloder oppstår rundt andre stjerner, sier ESA-forsker Dmitrij Titov i en pressemelding.
Mest spent på Europa
Illustrasjon av Europas overflate og hav. Jupiter og Io i bakgrunnen.
Foto: HO / AfpCallisto står først på programmet. Deretter skal sonden forbi Europa to ganger, før den skal bruke åtte måneder i bane rundt Ganymedes.
Ganymedes er den eneste månen i solsystemet som har sitt eget magnetfelt, noe forskerne gjerne vil finne forklaringen på.
Dette blir første gang et romfartøy går i bane rundt en annen måne enn vår egen.
– Akkurat nå tror vi det er størst mulighet for å finne liv på Europa. Forhåpentligvis klarer vi å plukke opp biomarkører på overflaten der vi kan se vann gjennom sprekker i isen, sier astronomieksperten Daniel Brown til Telegraph.
Nyere undersøkelser tyder på at Europa kan ha mer oksygen enn man har trodd tidligere, og Brown mener det kan bety at havet støtter mer avansert liv enn bare mikroorganismer.
Trapper opp jakten på liv
«Juice» kommer til å veie fem og et halvt tonn, og skal ha med seg tidenes største solcellepanel ut i verdensrommet. Samarbeidet mellom ESA og Airbus anslås å være verdt 350 millioner euro.
ESA er ikke de eneste som har fått blod på tann og trappet opp jakten på utenomjordisk liv.
Mandag lanserte Stephen Hawking det ambisiøse prosjektet «The Breakthrough Listen», som skal sette av 100 millioner dollar til å undersøke en million av våre nærmeste stjerner, sentrum av Melkeveien og de hundre nærmeste galaksene.
De siste årene har man påvist flere tusen planeter utenfor vårt eget solsystem, og torsdag kunne NASA presentere planeten Kepler-452b, som hittil er det nærmeste vi kommer Jordas «tvilling».
