I 2010 ankom en gruppe på ni sjimpanser fra en nederlandsk safari park dyrehagen i den skotske byen. De brukte en begeistret og høy lyd for å be om epler, mens de lokale sjimpansene, som ikke var like glade i frukten, nøyde seg med et uinteressert grynt.
I 2013 hadde apene fra Nederland lagt om til et lignende grynt, selv om interessen for epler var like høy, skriver BBC.
Dette er ifølge den britiske kringkasteren det første beviset på at sjimpanser kan endre lydene knyttet til visse objekter.
Funnene, som først ble omtalt i tidsskriftet Current Biology, antyder at når sjimpanselyder referer til objekter, så kan de fungere på en overraskende lik måte som menneskeord, i stedet for kun å være drevet av instinkt og hvordan sjimpansen føler for det aktuelle objektet.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Kan stamme fra felles slektninger
Vår evne til å lære nye ord fra våre medmennesker kan stamme tilbake til felles slektninger med sjimpansene, for rundt seks millioner år siden.
– En viktig måte å forstå hvordan språk utviklet seg er å studere kommunikasjonssystemene til dyrene som er nært beslektet med oss, sier Dr Katie Slocombe, en av forfatterne bak artikkelen i Current Biology.
Hun underviser også i psykologi ved universitetet i York.
Til å begynne med kom ikke de nederlandske og skotske sjimpansene godt overens. Men innen 2013 hadde de blitt gode venner, og med det økende sosiale samværet så forskerne forandringen i kommunikasjonen.
Hvorfor dette skjedde er vanskelig å si. De nederlandske sjimpansene kan ha lagt om lydene for å kommunisere bedre – i lignende forstand som når vi lærer et nytt ord. Eller de kan ha gjort det av sosiale grunner.
– Hvis du legger om til noens aksent, så kommer de bedre overens med deg og liker deg bedre. Det kan være noe lignende vi ser hos sjimpansene, sier Slocombe.
– Alternative forklaringer
Professor Klaus Zuberbühler, ekspert på språkevolusjon ved universitetet i Neuchatel i Sveits, sier til BBC at funnene er «svært, svært interessante».
Han sier at tidligere studier har vist at lyder hos primater etter hvert sammenfaller på lignende måte, men at dette har dreid seg om sosiale lyder, for eksempel for å få kontakt, og aldri om spesifikke objekter.
Zuberbühler legger også til at alternative forklaringer til denne omleggingen heller ikke kan utelukkes.
– Mange ting skjer i løpet av tre år når disse nye dyrene integreres. Nykomlingene kan ha vært spesielt urolige rundt foringstider, og kun gradvis ble mer avslappet i sitt nye hjem, sier han.