Sjeldent dinosaurreir funnet

Hopp til innhold

Kanskje ble de overfalt av en forrykende sandstorm, spekulerer forskerne. For rundt 70 millioner år siden måtte i hvert fall et helt kull på 15 dinosaurunger bøte med livet, før de raskt ble begravd i sand.

I dag gir de forsteinede barna et fascinerende glimt inn i hverdagslivet til den planteetende dinosauren Protoceratops andrewsi. De gir også et nytt innblikk i utviklinga av foreldrerollen.

Les hele saken hos forskning.no.

Masseutryddelser - "The Big Five"

Den ordovisiske-siluriske masseutryddinga inntraff for rundt 445 millioner år siden, og er den tredje største masseutryddelsa. I løpet av tre millioner år ble 86% av alle arter og 57% av alle slekter utrydda. Hendelsa knyttes til istid og gjentatte stigninger og nedganger i havnivået.
Sendevon-utryddelsa slutta for 359 millioner år siden. 75% av alle arter og 35% av alle slekter døde ut, sannsynligvis på grunn av global nedkjøling og generelt ustabilt klima. Det diskuteres fortsatt hvor lenge denne utryddelsa varte, forslagene spenner fra 500 000 til 25 millioner år. Enkelte argumenterer også for at dette ikke er én masseutryddelse, men så mange som sju mindre utryddelsesperioder.
Perm-trias-utryddelsa er den største av alle masseutryddelsene, og kalles også Den store døden. I løpet av mellom 160 000 og 2,8 millioner år døde 95% av alle arter og 56% av alle familier ut. Årsaksteoriene går blant annet på global oppvarming, ett eller flere meteorittnedslag, vulkanisme, og metanhydratutslipp fra havbunnen. Siden så mye biodiversitet gikk tapt brukte livet på Jorda markant lengre tid på å komme til hektene igjen enn hva tilfellet var ved de andre utryddelsene.
Trias-jura-utryddelsa markerer overgangen mellom trias- og jura-periodene, og fant sted for 199,6 millioner år siden. 80% av alle arter og 47% av alle slekter ble utrydda, noe som var med på å bidra til at dinosaurene kunne dominere landjorda i jura-perioden. Denne utryddelsa fant sted i løpet av bare 10 000 år. Flere årsaksteorier finnes, den vanligste handler om at flere massive vulkanutbrudd førte til co₂- og sulfurdioksid-utslipp, noe som igjen førte til ei voldsom global oppvarming.
Kritt-paleogen-utryddelsa inntraff for 65,5 millioner år siden, og var den som tok knekken på alle ikke-flyvende dinosaurer. 76% av alle arter og 40% av alle slekter ble utrydda i løpet av det noen forskere tror var mindre enn ett år. De fleste er enige om at utryddelsa skyldtes et massivt asteroidenedslag på Yucatán-halvøya i Mexico. Nedslaget kan ha ført til redusert sollys, noe som hindra fotosyntese og førte til en voldsom forstyrrelse i Jordas økosystem.