Ulykkesrisikoen halveres
Ulykkesrisikoen blant unge bilførere er høy. Vi liker å tro at det skyldes umodenhet, høy hormonkurve og fart i blodet. Dette er bare en del av sannheten, for i løpet av bare ni måneder med førerkort halveres ulykkesrisikoen. Det betyr at det er noe annet enn alder som spiller inn. De unge bilførerne lærer seg et eller annet når de får prøve seg på egenhånd i trafikken. På oppdrag fra Vegdirektoratet har forskere ved Transport-økonomisk Institutt undersøkt hva som skjer.
Det krever modning, sier Sagberg
Å bli ekspert som bilfører krever modning av ferdigheter. - Vi har undersøkt hvor fort de unge bilførerne blir bedre til å håndtere bilen teknisk, om evnen til å oppfatte faresituasjoner endrer seg med erfaring, og hvordan bilførerne blir bedre til å samspille med andre i trafikken, sier Fridulv Sagberg, forskningsleder ved TØI.
Tekniske feil gir risiko
Tendensen er tydelig. De helt ferske bilførerne gjør mange tekniske feil. De tråkker på gass i stedet for brems og de utløser vindusviskere i stedet for blinklys, blant annet. Etter bare noen måneder endrer dette seg. Det er stor forskjell mellom dem som nettop har fått lappen og dem som har kjørt i ni måneder.
Guttene bedre enn jentene
Guttene får dreisen på bilen
Forskerne fant en påfallende forskjell mellom gutter og jenter. Etter fem måneder med lappen behersker guttene bilen like godt som erfarne sjåfører, mens jentene etter ni måneder fortsatt gjør flere tekniske feil enn de erfarne sjåførene. - Dette sier ikke noe grunnleggende om jenters og gutters evne til å lære det ene eller det andre. Det forteller oss mer om betydningen av erfaring i trafikken, sier Fridulv Sagberg og får følge av Torkel Bjørnskau: – Guttene kjører mer, både før førerprøven og etterpå.
Erfaring gir ferdigheter
Torkel Bjørnskau
- Dette er interessant fordi det bekrefter sammenhengen mellom kjøreerfaring og ferdigheter. Vi vet at gutter kjører mer bil en jenter, og nå ser vi at det virker inn på de tekniske ferdighetene. Når en av fem unge kvinner tråkker på feil pedal i løpet av den første perioden med førerkort, utgjør de en fare for seg selv og andre i trafikken, sier Bjørnskau.
- Samtidig er dette mer komplekst, skyter han inn. - Når guttene behersker bilen bedre, tar de også flere sjanser og får igjen høyere risiko.
Uerfaren sjåfør
Sitter i kroppen
- Vi regner med at teknisk håndtering av bilen virker inn på andre ferdigheter som oppfattelse av faresituasjoner og samspill i trafikken. Dette har vi lyst til å undersøke dette nærmere, sier Sagberg. Bruken av pedaler, blinklys, gir og speil blir etter hvert automatisert. Det vil si at vi etter hvert kan det så godt at det sitter i kroppen. Når vi ikke trenger å resonnere bevisst hver gang vi skal manøvrere bilen, frigjør vi mental kapasitet til andre ting, som å analysere trafikkbildet og samspille med andre i trafikken.
Videotest
Hoderegning som tilleggsoppgave
Sagberg og Bjørnskau undersøkte om det var noen forskjell på erfarne og uerfarne bilførere når det gjaldt oppfattelse av fare. Forsøkspersonene så på videoopptak av trafikken og reagerte på faresituasjoner ved å trykke på en knapp. Dermed registrerte forskerne både hvilke situasjoner de oppfattet, og hvor raskt de reagerte. Det viste seg å være en liten, men likevel signifikant forskjell mellom erfarne og uerfarne sjåfører.
Ny kjøreopplæring
Savner risikoanalyse, sier Romtveit
I Storbritannia brukes slike videotester som en del av selv kjøreopplæringen. Britiske forskere har utviklet metoden for å studere evnen til å forutse farlige situasjoner i trafikken. I Norge har det de senere årene blitt mindre obligatorisk trening i oppfattelse av fare.
– Risikoanalyse var en pakke jeg underviste i tidligere i min karriere. Den savner jeg i dag, sier kjørelærer Ingjerd Romtveit.
Konsevensen av TØIs forskningsrapport ”Uerfaren bak rattet” kan bli en ny kjøreopplæring som først og fremst sikrer mer kjøretrening og drilling i tekniske ferdigheter, før de unge er klare til å kjøre opp.
Sendt på Schrödingers Katt 19. juni 2003.