Paul Matthews har skrevet boken "Med dikteren på hjernen". Foto: NRK
Professor Paul Matthews ved universitetet i Oxford har sett nærmere på Shakespeares evne til å få språket til å blomstre i våre hjerner. I boka "The Bard on the Brain" ("Med dikteren på hjernen") har han samlet sine observasjoner etter å ha målt hjernens reaksjoner på ulike inntrykk fra ord og ordbruk.
Måler hjerneaktiviteten
Paul Matthews og de andre nevrologene i Oxford bruker teknikker som elektro-encefalografi (EEG), der de registrerer hjernesignaler ved hjelp av veldig små magnetfelt som oppstår når nerve-cellene stimuleres. De oppdaget at hjernen aktiviseres gjennom lyden av ord. Områder over hele venstresiden av hjernen ble aktivisert, nettopp der språksentrene sitter. Hvis man gir en person ord som hun har hørt om og om igjen, ord som virker kjedelige, minsker aktiviteten i språksentrene i hjernen, sier Matthews. Men så snart du gir henne et nytt ord, noe som skaper uventede bilder, noe som har en uventet klang, aktiviseres langt større områder i hjernen. Det gjelder også spesielle sentra midt i hjernen, i hjernebarken, som er forbundet direkte med den såkalte ”følelseshjernen”, det limbiske system.
Mange hjernedeler er involvert
Flere deler av hjernen aktiviseres når vi hører ord. Foto: NRK
En annen ting hjerneforskerne har funnet ut, er at selve ordets betydning blir lagret i flere deler av hjernen. Disse hjernedelene er noen ganger knyttet til bruken av ordet, andre ganger til bildet av ordet. Et eksempel er redskapet hammer. Flere deler av hjernen aktiviseres når vi tenker på ordet ”hammer”. En del er involvert i bruken av red-skapet hammer, en annen i det å holde i en hammer. Hvis det er en uvanlig hammer, Tors hammer for eksempel, aktiviseres den delen som ser bildet av denne spesielle hammeren.
Shakespeare var psykolog
Shakespeare fant opp mer enn 1.500 nye ord. Foto: Arkiv
William Shakespeare var en glitrende dramatiker, blant annet fordi han utøvet praktisk psykologi, mener Matthews. - Han var interessert i å forstå mekanismene bak de menneskelige reaksjoner, oppfatningsevne og følelser. Og det er jo nettopp det moderne, kognitiv nevrologi forsøker å gjøre. Shakespeares kunst viet seg til ordene og bildene ordene skaper. Han var en fremragende praktisk psykolog. Hvorfor fungerer Shakespeares ord så godt? En forklaring er at Shakespeare skapte nye ord. I løpet av sitt forfatterskap fant han opp mer enn 1.500 forskjellige ord som ble tillagt det engelske vokabular, forteller Matthews. En god del av dem ble til ved at han tok kjente ord, forandret dem eller tilla dem nye endelser.
Hjernen liker endringer
En av de tingene moderne hjerneforskning har funnet ut, er at våre hjerner er spesielt interessert i nyskapninger i omgivelsene våre. Systemene i hjernen som styrer oppmerksomheten, blir trigget så snart noe endres, enten i de hørbare, synlige eller følbare omgivelsene våre. Og Shakespeare bruker dette veldig, veldig bevisst. Han valgte uvanlige ord, og han brukte dem i uvanlige kombinasjoner for å la dem treffe oss, nærmest som en eksplosjon, sier Matthews.
Portias bønn
Valg av ord er nøkkelen til å forstå hva Shakespeare gjorde i sine litterære verk. Et godt eksempel er Portias bønn om nåde for Shylock når han stilles for retten, i den dramatiske komedien "Kjøpmannen i Venedig", skrevet i 1590-årene. Portia sier:
"The quality of mercy is not strain'd
It droppeth as the gentle rain from heaven.
Upon the place beneath: it is twice blest.
It blesseth him that gives, and him that takes."
Shakespeare la ord i munnen på Portia som slett ikke var vanlige, heller ikke den gangen. Og han gjorde det bevisst for å sette sammen ordene på en uvanlig måte. "Droppeth" var for eksempel ikke et vanlig ord den gang, det var et ord Shakespeare formet selv. Poenget er at alle umiddelbart skjønte betydningen av det, men ordet er likevel så uvanlig at hjernen stimuleres av det.
Dyrehjernen liker bilder
En stor del av hjernen vår er ment å være dyrehjerne, sier Matthews, og derfor er den konsentrert om synsinntrykk og bilder. Derfor blir visuelle tanker veldig viktige for oss. Og det igjen fører til at metaforer og "hjernebilder" som dannes gjennom litteraturen, skaper målbar aktivitet i større deler av hjernen enn gjentatte og "oppbrukte" ord.
Shakespeare interesserte seg også for syke hjerner
Flere skuespill av Shake-speare er eksempler på hans interesse for psykiske lidelser. Foto: NRK
I både "Hamlet", "Julius Cæsar" og "Kong Lear" finner vi eksempler på at Shakespeare også interesserte seg for de syke hjernene og for de mentale lidelsene. "Hamlet" (oppført ca 1600) er nesten en studie i depresjonens mange utslag. Hans tale "To be or not to be" er nesten en øvelse i kognitiv oppførselsterapi, sier Matthews. Hamlet klarer å snakke seg ut av sin egen depresjon og se fram til å sette tanker ut i handling. I "Julius Cæsar" (oppført 1599) brukes for første gang ordet epilepsi når Cæsar får et epileptisk anfall på markedsplassen. Den gang var epileptiske anfall betraktet for å være en berøring fra gudene. "Kong Lear" (oppført ca 1605) er nærmest et studium i tidlig demens. Den gamle kongen, en gang mektig og klartenkt, begynner å vise tegn på sviktende dømmekraft, særlig i forhold til sin datter. Han blir hyperfølsom, ute av stand til å kontrollere sitt eget sinne og lettere forvirret. Alt er eksempler på hva som kan skje i et tidlig stadium av Alzheimers sykdom.
Se videoen Shakespeare (bredbånd).
Sendt i Schrödingers katt torsdag 4. desember 2003.