Ei ny dansk oppfinning gjer det mogleg å følgje kreftmedisinens veg inn i kreftcellene direkte, og dermed gi umiddelbart svar på om ein kreftmedisin verkar, skriv Videnskap.dk.
Oppfinninga blir kalla hyperpolarisering (sjå faktaboks), og går ut på å magnetisere stoff som injiserast i kreftpasienten før MR-skanning. På grunn av den auka magnetiseringa i stoffet, aukar følsamheita i MR-skannaren med opptil 100 000 gongar, i følgje forskarane.
Som å sette forsterkar på tv-antenna
Det er professor Jan Henrik Ardenkjær-Larsen ved DTU Electrical Engineering som står bak oppfinninga som no er tatt i bruk i klinisk utprøving.
– Vi testar i augneblinken magnetiserte sporstoff i pasientar med prostatakreft, men vi har allereie hatt suksess i dyreforsøk. Viss prosjektet vårt lukkast kan det vere ein gamechanger i kampen mot kreft, seier professor Jan Henrik Ardenkjær-Larsen ved DTU Electrical Engineering til videnskap.dk.
– Vi meiner vi har belegg for å seie at vi snart kan fortelje korleis kreftpasientar reagerer på behandling tidlig i forløpet, seier Ardenkjær-Larsen.
– Oppfinninga svarar til å sette ein forsterkar på tv-antenna si så ho kan oppfange mange tusen fleire tv-signal. I dette tilfellet er det signal som fortel noko om kroppen, fortel professor Hans Stødkilde Jørgensen ved MR Research Center ved Aarshus Universitet til videnskab.dk.
- Les også:
– Kjempespennande metode
– Dette er ein kjempespennande metode, seier førsteamanuensis Tone Frost Bathen ved MR Cancer-gruppa ved NTNU i Trondheim.
MR Cancer gruppa ved NTNU der Bathen er forskar har over mange år spesialisert seg på utredning og behandling av bryst- og prostatakreft ved hjelp av MR.
Bathen kjenner godt til Ardenkjær-Larsens metode, og synest det er spennande at han no er i klinisk utprøving.
– Metoden kan vere med på å gi eit veldig tidleg mål på om behandlinga verker eller ikkje, men han kan også nyttast til å oppdage kreft, og kanskje også seie noko om kreften er dødeleg eller ufarleg, seier Bathen.
Metoden finst enno ikkje i Noreg, men MR Cancer-gruppa ved NTNU har blant anna sett av plass til hyperpolariserande utstyr i eit nytt laboratorium.
Likevel har metoden også sine utfordringar, fortel Bathen.
– Det er ingen enkel metodikk å lage desse hyperpolariserande stoffa, og det er eit svært kort tidsvindauge for å injisere prøven i pasienten og skanne. Det er ein utfordrande teknologi, og derfor er det også viktig å jobbe med andre metodar parallelt, seier forskaren ved MR Cancer- gruppa.
– Noreg har hatt viktig rolle
Til NRK.no fortel Ardenkjær-Larsen at norske forskarar har hatt ei viktig rolle i prosjektet.
– Dette starta for mange år sidan i Nycomed, som blei kjøpt av GE Healthcare. Folka på Nycoveien i Oslo har vore sterkt involvert i utviklinga og den første patentstudien, seier Ardenkjær-Larsen.
Professor Ardenkjær-Larsen fortel at det vil gå minst fem år før denne teknikken er i generell bruk i kreftbehandling.
– Eit sjukehus i Danmark håpar å få ein polarizer neste år som det første sjukehus i Norden. Seks universitetssjukehus i Nord-Amerika og Europa vil få seinare i år, og begynner pasientstudiar neste år, fortel han til NRK.no.