NRK Meny
Normal

Seks planter som forandra verden

Før vi fikk kaffe var de fleste sosiale sammenhenger et skikkelig fylleslag, og visste du at norsk byggestil ble endra på grunn av poteten?

Seks planter som forandret verden

Bomull, tobakk, sukker, kaffe, pepper og potet har ført til revolusjoner, endret byggestilen og gjort oss mer edruelige.

Foto: Montasje: NRK / www.colourbox.com

Mange planter har vært enormt viktige for mennesker her på jorden, og botaniker Eva Mæhre Lauritzen mener kaffe, potet, bomull, sukker, pepper og tobakk er «de seks store».

Kaffen førte til revolusjon

Kirka motarbeidet først den svarte drikken som så mistenkelig djevelsk ut, men gjorde helomvending da de så den store fordelen.

– Kaffen forandret vår sosiale omgang totalt, sier Lauritzen.

Før kaffen gjorde sitt inntog, drakk folk nemlig surmelk eller alkohol når de var på besøk eller møter.

Dikteren Ludvig Holberg skrev blant annet «takket være kaffen kan våre mødre og døtre komme edru hjem etter dagens visittrunde».

Sender eit bilde. (Og snart er kaffen klar)

Mange utlendinger blir overrasket når svette nordmenn tar fram kaffelars etter en hard tur opp en fjellsti.

Foto: Terje Reitan

Denne nye edrueligheten førte til at folk kom sammen og snakket om (og husket) samfunnsforhold, økonomi, politikk og handel. Dermed fikk kaffen stor betydning for samfunnsutviklingen og derfor også for demokratiet.

– Man sier at kaffehusene i Paris var det indirekte arnested for den franske revolusjon, sier Lauritzen.

Kanskje det er derfor kommunalrådene i Trondheim ikke får ta kaffe fra rådmannens kaffemaskin?

Poteten endret norsk byggestil

Poteter

Poteter kan bli gifige hvis de blir utsatt for mye lys. Det ser man ved at den blir grønn under skallet

Foto: ScanStockPhoto

I dag er den nesten utskjelt som karbo-bombe, men poteten har faktisk reddet utrolig mange liv, ikke minst i det karrige jordbrukslandet Norge.

Det var kirka og prester som tok ansvar for å spre budskapet om den geniale planten, som var enkel og dyrke og ga stor og stabil avkastning. Men selv om poteten hadde eksistert som matplante i tusenvis av år før den kom hit, var folk meget skeptiske.

Eva Ekeberg

Svenske Eva Ekeblad ble som første kvinne medlem av det svenske Vetenskapsakedemien etter at hun beskrev hvordan man kunne lage sprit av poteter

Foto: Portrett av Gustaf Lundberg

– De hadde liten erfaring med ting som vokste under jorden, det var noe litt djevelsk ved det hele. Dessuten var det mistenksomt at resten av var planten giftig.

I tillegg kom det noen utbrudd av spedalskhet på Vestlandet samtidig som poteten ble innført, så mange konkluderte med at det var en sammenheng.

Men potetprestene greide til slutt å overbevise folket, og den ble kokt, most, bakt, og til og med brukt som dessert med sukker på. C-vitamininnholdet sørget for at skjørbuk ble utryddet, og i tillegg kunne den drikkes.

Siden poteten blir giftig når den blir utsatt for lys og ødelagt av frost, ble folk nødt til å bygge egne potetkjellere for å oppbevare den viktige matressursen.

– Den endret byggestilen i norske bygder, sier Lauritzen.

Hun tror ikke poteten blir historie, til tross for lavkarbofolket har satt den på svartelista.

– Den har hatt veldig mange liv gjennom tidende, og kanskje er det litt ufortjent rykte den har i dag, men tiden får vise om den forblir på den lista.

(Saken fortsetter under bildet)

Hus med potetkjeller

På dette huset fra begynnelsen av 1800-tallet ser vi inngangen til potetkjelleren. Det står i dag i Friluftsmuseet Maihaugen i Lillehammer.

Foto: Kåre Hosar/Maihaugen

Bomull – evigvarende mote?

Det kan bli mye gåsehud og blå lepper hvis folk tar av seg alle klær som inneholder bomull i dag, men slik har det ikke alltid vært. Før vi fikk bomull, var alle klærne av ull og skinn, noen få hadde silke- eller linklær.

– Det var et mysterium for mange at det kunne komme en lang og hvit fiber fra noe som ikke var en sau, sier Lauritzen.

Oppdagelsesreisende bidro heller ikke til at den saken ble oppklart, for de beskrev bomullsåkeren som små lam som vokste på trær, og de sa at trærne bøyde seg ned slik at lammene skulle få drikke.

– Bomull førte til at vi fikk lettere klesdrakter, og bedre arbeidstøy, sier Lauritzen.

James Dean

James Dean gjorde bomullsjeans til et moteplagg, og buksene har holdt seg på trendoppen i 60 år

Foto: Arthaus

Før bomullen kom til Europa og Nord-Amerika, var den allerede blitt dyrket og brukt i klær på flere kontinenter uavhengig av hverandre, både i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

– Bomull begynte å komme på 1700-tallet, samtidig med industrialiseringen, når folk begynte å flytte til byene.

I 1873 lagde en skredder på vestkysten av USA de første dongeribuksene, og en annen fant ut at det var best å sette på et par nagler med lommen slik at de ikke skulle revne.

– Dermed var jeansen født, og man vet jo alle at den kan ingen greie seg uten i dag, sier Lauritzen.

Tobakk skulle kurere kreft og rumling

I likhet med mange andre planter som kom til Europa, ble tobakk ansett som en medisinplante på 1500-tallet.

– Det ble skrevet store verker om alle lidelsene tobakk kunne kurere, sier Lauritzen.

Blant annet rumling i magen, løse negler, podagra, dårlig ånde og kreft.

Det var noen få leger som etter hvert begynte å påpeke at folk som røykte hadde lignende luftveisplager som feiere, men det var det ingen som brydde seg om før på 1900-tallet. Da kom det flere regler som gjorde tobakk forbudt.

Audrey Hepburn

Filmstjerner som Audrey Hepburn var forbilder, og gjorde at røying ble oppfattet som elegant og bra.

Foto: AP Photo/Christie's / AP
Skadde lunger

Men i dag vet vi at pusteredskapene blir fulle av gørr hvis vi inhalerer tobakkrøyk.

Foto: Helsedirektoratet

– I Russland sa man for eksempel at ved første gangs forseelse ville nesa bli skåret av, andre gang personen ble tatt i røyking tok man livet. Men det fikk aldri de konsekvensene man hadde sett for seg.

For røyking ble et symbol på frihet og eleganse.

– Kvinnene kom også til. Det var røyking over alt: I bilen, på kollektivtransport, på kino og kafé. Mange hjem var helt tåkelagte, sier hun.

Filmstjernene var rollemodeller, men tre av skuespillerne som spilte Malboromannen i reklamer døde av lungekreft, og gjorde at sigarettmerket fikk kallenavnet «Cowboy killers». I dag dør rundt 3 millioner mennesker av lungekreft hvert år, og i Oslo har forskere blant annet funnet ut at lungekreft er mer utbredt på østkanten enn på vestkanten av byen.

Nå vurderer regjeringa å forby røyking rundt barn.

Pepper har endret kokkekunsten

Før vi fikk pepper krydret vi maten med milde urter, det var først da fikk dette tropiske krydderet at vi fikk litt sving på smaksløkene.

– Pepper'n har endret kokkekunsten, sier Lauritzen.

Eva Mæhre Lauritzen

I boka Seks planter som forandret verden skriver biolog Eva Mæhre Lauritzen om betydningen potet, sukker, tobakk, bomull, kaffe og pepper har hatt for mennesker.

Foto: Ulla Schildt

Den kom til landene rundt Middelhavet med karavaner for rundt tusen år siden.

– I Norge kom den først til tyskebryggene i Bergen, der har vi funnet en runepinne som omtaler pepper. Det er fantastisk å tenke på at pepperen har en 900 år gammel historie i Norge sier hun entusiastisk.

På reisen fra Middelhavet il Nord-Europa ble prisen hundredoblet, så det var bare de aller rikeste som kunne brife med pepper i maten.

– Det var akkurat som at folk måte demonstrere sin makt og rikdom ved å bruke ekstra mye pepper.

Man har trodd at de kanskje gjorde det for å kamuflere smaken på kjøtt og fisk som var dårlig oppbevart, men slik var det ikke, mener Lauritzen.

– Med de høye prisene så kan ikke det forklare det. Jeg tror rett og slett de overkrydret maten fordi de ville imponere, sier hun.

Det begynner å bli lenge siden at pepper var med i opptellinga av formuen – sammen med penger og edelstener – men i dag står fortsatt ei pepperbøsse på de fleste middagsbord i verden.

– Pepperen er krydderienes konge, sier Lauritzen.

Folk var ville etter sukker

Da det søte, deilige sukkeret kom til Europa var det ingen som antydet at dette kunne ha noe som helst med djevelen å gjøre. Det var rett og slett altfor godt.

– Sukker var en umiddelbar suksess, folk var underernært på noe som hadde skikkelig kraftig sukkersmak, sier biologen.

Når folk fikk smaken av sukker ble mange helt fortapt, og kunne ikke stoppe. 1228 skrev det engelske hoffet det de hadde brukt så mye som 3000 kilo sukker det året.

– Flere sukkerelskere satt igjen med svarte tannstubber, og én teori er at det er derfor ingen smiler på bildene fra den tida, sier Lauritzen.

Man kunne kjøpe en sukkertopp, og hakke den opp i en liten sukkerkiste, med en sukkertang.

– Det var nok ofte sånn at husfrua hadde nøkkel til kista slik at ingen andre skulle gå og ta, sier Lauritzen.

Historien om sukker er også svært brutal. På 1700 og 1800-tallet ble rundt 10 millioner mennesker hentet fra Afrika for å være slaver på sukker- og bomullsplantasjer i Sør- og Nord-Amerika. De fleste endte i Karibien, hvor de levde under umenneskelige forhold og mange ble drevet til døden av hardt arbeid.

Etter andre verdenskrig økte sukkerforbruket drastisk, og tok gjennomsnittsvekten til nye høyder. Fedme er i ferd med å bli en folkesykdom. Regjeringa vil øke sukkeravgiften og kanskje blir det tradisjonelle sukkeret også erstattet med stevia.

– Sukkerforbruket har gått over alle støvleskaft. Det er sukker i nesten alle varene vi kjøper. Fordi vi kjøper mer og mer ferdigmat får vi også i oss mer og mer sukker.